Morgenbladet valgte å publisere et bilde av Resett-redaktør Helge Lurås med det som skal forestille en tomat som tilsynelatende er kastet på ham, på fredagens forsiden av avisens papirutgave. Tidligere har Resett stilt spørsmål ved om at dette kan anses for å være en oppfordring til å utføre en voldelig, straffbar handling.
Resett har vært i kontakt med redaktøren i Morgenbladet, Anna B. Jenssen, og etterspurt en forklaring på hvorfor man valgte å bruke dette bildet. Jenssen forteller at bildet skal illustrere fenomenet no-platforming.
– Dette bildet er ment som visualisering av fenomenet no-platforming, eller scenenekt som det kan oversettes til på norsk. Bildet er en del av en fotoserie som illustrerer en artikkel om dette. Vi ser på historien til dette fenomenet, hvor det oppstod, hva som har vært effekten av denne strategien og hvordan scenenekt påvirker debattklimaet. Flere av forskerne vi snakker med, er svært kritiske til scenenekt og mener det har negativ effekt på samfunnsdebatten, sier redaktøren.
Jenssen avviser at hennes avis har oppfordret til voldelige, straffbare handlinger mot Resett-redaktør Helge Lurås.
– Jeg noterer meg at Resett har valgt å titulere fredagens artikkel med «Morgenbladet går til angrep på Resett-redaktør, kan være oppfordring til vold». Det er ingenting i hverken billedbruken eller artikkelen som støtter denne vinklingen fra dere. Snarere tvert imot, dette er en artikkel om hvordan debattklimaet fungerer og oppleves, og bildene er en visuell fremstilling av artikkelens tema, sier Anna B. Jensen.
Hun avkrefter også at billedbruken var ment som humor, og understreker av Morgenblandet ikke har tatt et standpunkt for no-platforming, men at man blant annet har påpekt at Resetts kommentarfelt trenger opprydning.
– Dette er ikke humoristisk ment, og Morgenbladet har heller ikke oppfordret til no-platforming. Vi har tvert imot skrevet en leder hvor vi eksplisitt sier at det å snakke med og slippe til meningsmotstandere er et gode, men at hets er ødeleggende for debattklimaet, og oppfordret Resett til å rydde opp i sitt eget kommentarfelt. Vårt syn er ytterligere presisert i en oppfølgingsartikkel i Aftenposten.
– Vil du kalle det hets eller sjikane?
– Det er ingen av delene, men en illustrasjon som følger en artikkel om debattklimaet og forskningen rundt fenomenet no-platforming.
Systematisk demonisering av meningsmotstandere har ofte fått skylden for terroren i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli. På spørsmål om hvordan Morgenbladet vurderer hvor grensen går mellom akseptabel, kritisk visualisering og demonisering svarer Anna B. Jenssen følgende:
– Morgenbladet forholder seg til norsk lovverk, pressens etiske retningslinjer og ordinære saklighetsregler. Så også med denne artikkelen og illustrasjonene som fulgte den – ingen av delene er i nærheten av å være demonisering.
Jenssen sier til Resett at hun ikke anser det som legitimt å kaste tomater eller egg på mennesker man er uenig med. Hun anerkjenner også at det å kaste tomater på noen er en straffbar handling.
Tidligere har det blitt kastet tomater på blant andre FrP-nestoren Carl I. Hagen.
– Tror du noen kan bli inspirert til å kaste tomater på Lurås når de ser dette bildet?
– Nei, svarer Morgenbladet-redaktøren.
Jenssen avviser også at noen vil tenke at Morgenbladets valg av bilde er en «hundefløyte» om at det er greit å kaste gjenstander på mennesker man har politiske uenigheter med.
– Var bildet en kritikk av metodene til de anti-demokratiske kreftene på venstresiden?
– Illustrasjonen viser nettopp til historiske eksempler på metoder for å markere avstand til og utdefinere meningsmotstandere, som tomatkastingen på Carl I. Hagen. Den kan derfor leses som en kritikk av måten anti-demokratiske krefter, på begge sider av den politiske skalaen, møter sine meningsmotstandere på.