Regjeringen har fremmet et lovforslag som dersom det blir vedtatt av Stortinget, vil innebære den største og mest omfattende utvidelsen av Sametingets makt og innflytelse noensinne.
Det foreslås at Sametingssystemet og samiske organisasjoner skal få en lovfestet rett til å forhandle («konsultere») med utredere og beslutningstakere på alle nivåer gjennom lukkede og eksklusive kanaler. Dette ned til det aller minste underutvalg i en kommune. Lovforslaget innebærer at om Sametinget eller samiske organisasjoner krever det, skal slike forhandlinger gjennomføres i en innledende fase i en sak, underveis i saksbehandlingen og i sluttfasen, rett før beslutninger fattes. Det forslås også at om påbudene i loven ikke følges, skal vedtakene kunne ugyldiggjøres.
En slik ordning vil innebære en formidabel, lovpålagt forskjellsbehandling av samer og ikke-samer i Norge. At en slik ordning vil komme til å oppleves som urettferdig og urimelig av alle de som ikke er så heldige å være av samisk avstamming, sier seg selv. Vi er som kjent alle uforskyldt når det gjelder hvem vi nedstammer fra.
Det blir ikke drøftet i lovproposisjonen om en slik lov kan stå i motstrid til innholdet i «FN-konvensjonen mot alle former for rasediskriminering» og andre menneskerettighetskonvensjoner som Norge har ratifisert, hvor det forbys å forskjellsbehandle mennesker permanent med utgangspunkt i etnisitet og avstamming. Det er heller ikke drøftet om lovforslaget kan være i strid med paragrafer i Grunnloven som berører den samme problemstillingen.
Det blir ikke lagt fram noen dokumentasjon i proposisjonen som viser at samer eller personer av samisk avstamming er så tilbakestående eller lever under slike forhold at de har behov for en slik lov, for å kunne klare seg på lik linje med den øvrige befolkningen i Norge. Det er innmeldt flere i Sametingets valgmanntall i Tromsø kommune enn i Karasjok kommune. Har for eksempel samene i Tromsø kommune behov for en slik lov?
Ingen av konvensjonene som Norge har ratifisert påbyr norske myndigheter å lovfeste en konsultasjonsordning (les forhandlingsplikt) med Sametingssystemet og samiske organisasjoner. Et påbud om å vedta en slik lov finnes heller ikke i ILO- konvensjon nr 169.
Her er det på sin plass å minne om at den gangen Stortinget vedtok å ratifisere denne konvensjonen, ble det opplyst fra Justisdepartementet og bedyret fra Stortingets talerstol, at en ratifikasjon av ILO- konvensjon nr. 169 ikke ville medføre noen nye særrettigheter til samene.
Regjeringen hevder at en slik lov ikke vil innebære noe nytt for kommunene og fylkeskommunene. Dette er positivt feil. Kommuner og fylkeskommuner har aldri hatt forhandlingsplikt med Sametinget og samiske organisasjoner. Med en slik lov vil Sametinget bli en overkikador ovenfor kommuner osv, på så godt som alle de områder som de beskjeftiger seg med.
Påstanden fra Regjeringen om at en slik lov vil forenkle beslutningsprosessene, står selvsagt ikke til troende. En slik lov vil garantert føre til fordyrende, kompliserende og forsinkende beslutningsprosesser. Dette for menigmann, næringsliv og det offentlige.
Det er her på sin plass også å opplyse om at kun Sametinget har fått anledning til å komme med en høringsuttalelse til dette lovforslaget. Berørte kommuner og fylkeskommuner fra Hedmark til grensen mot Russland, blir ikke sett på som meningsberettigede av Regjeringen i denne saken. Også dette forteller at denne Regjeringen har en svak, utviklet demokratiforståelse.
Blir lovforslaget vedtatt, vil prinsippet om etnisk og demokratisk likeverd i politikk og offentlig forvaltning bli ytterligere og kraftig undergravd.
Alt dette og mer til vil vi ta opp i direkte henvendelser til Stortingets Kommunal- og forvaltningskomite, som har fått lovforslaget til behandling.