EUs medlemsland er enige om å si ja til å la Storbritannia starte formelle brexitforhandlinger med Norge og de tre andre EFTA-landene.
Britene har i utgangspunktet ikke rett til å forhandle med tredjeland som Norge så lenge de fortsatt er med i EU.
Den britiske regjeringen har derfor måttet be EU om spesialtillatelse til å starte formelle brexitforhandlinger med de fire EFTA-landene Island, Liechtenstein, Norge og Sveits.
Nå har EUs medlemsland bestemt seg for å gi grønt lys. Det bekrefter flere kilder på EU-siden overfor NTB.
EU-partnernes betingelse er at britene holder dem oppdatert underveis. Så lenge det skjer, har ingen medlemsland noe imot at forhandlingene settes i gang.
– Dette er nødvendig. Derfor har vi ingen innsigelser. Men britene må holde oss løpende orientert, for de er fortsatt med i EU og kan ikke bare gjøre som de vil, sier en sentralt plassert EU-diplomat til NTB.
Klarsignalet ble foreløpig godkjent på ambassadørnivå onsdag i forrige uke.
Saken ventes nå å bli banket igjennom uten diskusjon på et ministermøte i Brussel tirsdag formiddag, alternativt på et senere ministermøte hvis tirsdagens dagsorden endres i siste øyeblikk.
På norsk side ble en forhandlingsdelegasjon nedsatt allerede før sommeren. Delegasjonen holdt sitt første møte 12. juni og består av eksperter fra både Utenriksdepartementet og andre departementer.
Norges mål er i første omgang å få på plass en avtale med britene som speiler de delene av skilsmisseavtalen mellom EU og Storbritannia som er relevante også for Norge.
En slik avtale skal blant annet sikre rettighetene til nordmenn i Storbritannia og briter i Norge, slik at vanlige folk slipper å komme i klem når Storbritannia går ut.
Formelle forhandlinger om en framtidig frihandelsavtale ventes først å komme i gang senere.
Én utfordring i de kommende forhandlingene er at Storbritannia og EU ennå ikke er enige om vilkårene for skilsmissen.
Den norske siden ønsker ikke å løpe foran EU, men foretrekker i stedet å avvente situasjonen og se hva slags avtale Storbritannia og EU får på plass. Det betyr at tida kan bli knapp – hvis Storbritannia og EU da klarer å bli enige i det hele tatt.
En annen utfordring er at EFTA-landene ikke kan ha det samme systemet for overvåking, kontroll og tvisteløsning som EUs medlemsland, ettersom det vil innebære at man blir underlagt EU-kommisjonen og EU-domstolen.
EFTA-landene må derfor finne en løsning med britene der disse oppgavene overlates til en annen myndighet.
(©NTB)