For oss frie kvinner uten slør eller andre religiøse tvangstrøyer, er hijaben noe unødvendig og til og med overtroisk. Mange av oss forstår ikke hvorfor noen har et behov for å dekke seg til for å skåne en manns sexlyst eller begjær. Å dekke seg til vil være deres måte å bidra til en slags sosial orden. Men hvis det er mannen som har et problem med selvbeherskelse, burde det ikke være han som dekker til øynene?
Dette vil igjen bidra til et samfunn der menn og gutter har blitt så skånet at de ikke vet hva som er normalt og ikke. Jeg har selv vært vitne til nyankomne flyktninger som mister helt konsentrasjonen når jeg kommer på jobb som tolk med trange klær som ellers ser anstendige ut.
Deres blikk er som regel seksualiserende og ubehagelig. Du føler deg ikke respektert som kvinne, men som sexobjekt og kilden til skam. Igjen er det kvinnene det går utover da disse mennene mest sannsynlig tar all antydning til litt hud eller øyekontakt som invitasjon til sex. Kvinnekroppen blir middel for nytelse, og det er ikke på kvinnens premisser. Disse lærte i deres hjemland at kvinnekroppen skal skjules, og at de selv ikke trenger å bekymre seg for selvbeherskelse, og det er nettopp derfor vi må kriminalisere barnehijab slik at ukultur knyttet til kvinneundertrykkelse ikke får vokse fritt i Norge.
Hijabbruk er normalt i kollektivistiske muslimske miljøer, og frykten for å bli ekskludert i disse miljøene er usedvanlig stor. Foreldrene og miljøene har blankofullmakt til å undertrykke jentene deres, og dette ofte uten at storsamfunnet legger seg opp i barnets plutselige hijabbruk. Hvorfor skal de stigmatisere en allerede stigmatisert minoritet når de heller kan lukke øynene og la ukultur vokse fritt rett foran seg.
Jentene har på ingen måte selvbestemmelse over egen kropp, og de må derfor underkaste seg de rammene som er laget for dem. Ofte av det patriarkalske systemet de ble født i. Å tre ut av disse rammene er rebelsk oppførsel som i aller høyest grad vil føre til sanksjoner. Disse sanksjonene varierer alt fra utskjelling, utestengelse, mobbing, og i verste fall æresdrap. Den som har skitnet til familiens ære må fjernes, og ofte av mennene i familien eller klanen.
De nyttige idiotene
Og selvsagt fins det de som «frivillig» plukker opp denne vanen og trer på seg hijaben. Disse har gjerne søstre, tanter eller mødre som bruker hijab. De har kanskje forbilder fra serien Skam, eller så har de sett den produktive promoteringen NRK har jobbet hardt med om hijab den siste tiden og medias generelle normalisering av dette dødelige plagget. De ser fordelene med å dekke seg til på den måten at den som dekker seg til får en slags billett inn til felleskapet.
Men hvor frie er egentlig disse jentene? Frihet er jo mangel på tvang, og når hele din oppvekst er preget av direkte og indirekte tvang, er du også svært hjelpeløs og må underkaste deg.
Når deres foreldre legitimerer frihetsberøvelse som religionsfrihet, har vi også et skjult samfunnsproblem som på sikt skader integreringen ytterligere. Et seksualisert lite barn vil vokse opp til å tro at hun og hennes kropp kun er for å tjene mannen. Og for denne unge jenta, er selvrealisering og individuelle valg fjerne ord hun trolig bare kan drømme om.
Om jeg kunne hatt politisk makt eller påvirkning, hadde jeg startet kvinnefrigjøringen med å kriminalisere indoktrineringene mange muslimske jenter må akseptere som legitime. Det innebærer at barnehijab blir straffbart og at all tvang med hijab sidestilles med frihetsberøvelse og grov barnemishandling. Jentene kunne fritt droppet dødsplagget tusener av kvinner blir drept for å ikke bære.
Vi mennesker, og særlig barn, har dypt innebygd behov for å bli sett og inkludert. Dersom muslimske jenter ikke risikerte å bli ekskludert og i verste fall skadet, er jeg sikker på at mange hadde hengt igjen hijaben og levd mer vestlig. Dessverre har vi fake feminister som promoterer hijaben som noe trendy, vakkert og til og med feministisk. Og så lenge de fins, er det lite håp om en fullverdig kvinnefrigjøring.