Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

To tenåringer døde av skader de ble påført, mens en tredje tenåring er alvorlig skadet, etter en alvorlig voldshendelse i Trondheim mandag. Trondheim kommune opplyste sent mandag kveld at alle de fire involverte trolig er såkalte enslige, mindreårige asylsøkere, noe barne- og familietjenesten i kommunen har bekreftet. 

NTB melder tirsdag at de to drepte og gjerningsmannen alle var afghanere. Angivelig skal alle de involverte ha vært under 18 år, og motivet for drapene er foreløpig ikke bekreftet. Resett erfarer imidlertid motivet kan ha vært at en av asylsøkerne var homofil.

Det var ved 18-tiden på mandag at politiet at fikk melding om at det hadde vært en voldshendelse på en privat adresse ved Prinsens gate i Trondheim. De ble informert om at en gjerningsperson hadde utsatt flere personer for grov vold.

Den ene av de sårede ble erklært omkommet av politiet på stedet, mens en annen ble sendt til sykehus og døde der. En tredje person er sendt til St. Olavs hospital, og er alvorlig skadet, men stabil.

Den antatte gjerningsmannen ble skutt i benet av politiet under pågripelsen i går kveld, på et sted beliggende i 15 til 20 minutters gangavstand fra åstedet. Gjerningsmannen ble alvorlig skadet, men er stabil. Politiet vet ennå ikke hvilken gjenstand gjerningsmannen benyttet seg av mot de tre andre.

Enhetsleder Annika Bjørnstrøm ved barne- og familietjenesten i Trondheim bekrefter at dette dreier seg om enslige mindreårige asylsøkere.

– Vi har ikke oversikt over hele hendelsen per nå, men vi vet at dette dreier seg om enslige flyktninger som kom til Norge som mindreårige, og som er i slutten av tenårene. Trondheim kommune disponerer kommunale leiligheter i Prinsens gate. To av våre ungdommer bodde sammen i leilighet der, sier Bjørnstrøm til VG.

Voldskulturer

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU sier til Resett at han reagerer på fremstillingen av saken som en tragedie. Han mener at de sosiale myndighetene er naive i sin tilnærmelse.

– Fremstillingen av hendelsen som bare en tragedie, er naiv. Her finnes en nødvendig kontekst å ta med i betraktningen; Norge lar en masse unge menn komme hit, man fremstiller mennene som hjelpeløse stakkarer, som små barn som trenger omsorg, og at man bare må behandle dem godt, så kommer det til å gå bra. Det er en litt sånn naiv Hakkebakkeskogen-mentalitet, løsrevet fra det vi vet om hvordan mennesker egentlig oppfører og endrer seg, sier Eikrem.

Han påpeker at dette handler om menn fra kulturer med et helt annet syn på vold, straff og disiplin. Et syn nordmenn har problemer med å forstå er mulig.

– Et viktig poeng er her at en del av migrantene er vokst opp med krigslignende forhold. Mange kommer fra stammekulturer i det midtre Asia, de er vant til streng disiplin og vold i barndommen. Slikt vil prege deres psykologiske funksjon og hvordan man responderer på situasjoner, slik som konflikter og uenighet. Det er nok vanskelig for nordmenn å forstå at det er mulig å vokse opp slik, som gjerne er regelen her. Reaksjonsmønstre og forestillinger som kan være egnet for en kultur, kan lede til store problemer i en annen, slår førsteamanuensis Eikrem fast.

Han konstaterer at det bare er å forvente at slike ting vil skje, med den innvandringspolitikken som føres. Vi forstår ikke konsekvensene av å åpne vårt land for mange unge menn fra mer brutale, patriarkalske kulturer.

– Hele risikomomentet med disse unge mennenes tilpasning til Norge sterkt er tabubelagt. Det fremstår som nærmest unevnelig i den dannede offentligheten. Men det er ikke en urimelig forventning at yngre menn med oppvekst og bakgrunn fra krigssoner vil kunne involveres i groteske voldsepisoder, også etter ankomst til Norge. Jeg tror den offentlige samtalen om disse forholdene i Norge mangler realisme. Vi synes blottet for saklig bedømmelse av hva som er rimelig å forvente av adferd og konsekvenser. Selv om folk fra områder med krig og omfattende vold blir plassert i Norge, så løses ikke dermed alle de problemene de bærer med seg av seg selv, understreker Eikrem.

Mulige motiver

Ifølge Camilla Trud Nereid, som er kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim, er det fortsatt usikkert hva som var motivet for drapene. Resett har imidlertid snakket med en anonym, troverdig kilde som forteller at det spekuleres en del i de lokale myndighetene. Resett kjenner kildens identitet.

Ifølge kilden går tre av de fire involverte på Heimdal videregående skole, og den fjerde går på Melhus videregående skole. Kilden forteller om spekulasjoner rundt motivet for drapene hos de lokale myndighetene.

– Det spekuleres i kommune og fylkeskommune om motivet for drapet er at den ene var homoseksuell. Dette er kun spekulasjoner, og ingenting som er bekreftet ennå. Gutten det gjelder, hans utseende og fremtoning, gir også inntrykk av det. Han var en typisk postmoderne, dekadent, ung mann, forteller den anonyme kilden.