Innbyggerne i Syrias siste opprørskontrollerte provins håper opprettelsen av en demilitarisert sone vil bringe fred. Men analytikere er skeptiske.
Russlands president Vladimir Putin og hans tyrkiske motpart Recep Tayyip Erdogan ble mandag enige om å etablere en demilitarisert sone i Idlib-provinsen, som skal patruljeres av russiske og tyrkiske styrker.
Den 15–20 kilometer brede sonen skal innen 15. oktober opprettes langs fronten mellom syriske regjeringsstyrker og opprørere. Avtalen støttes av president Bashar al-Assad og hans regime.
Ifølge avtalen skal opprørerne i Hayat Tahrir al-Sham (HTS), som har sterke bånd til al-Qaida og kontrollerer rundt 60 prosent av provinsen, trekke seg ut av sonen. De anslagsvis 10.000 HTS-opprørerne er imidlertid ikke del av avtalen, og det er uklart om de forlater området uten kamp.
Mer moderate opprørere som støttes av Tyrkia, får ifølge Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavusoglu bli værende i den demilitariserte sonen, mot at de gir slipp på tunge våpen og nøyer seg med håndvåpen.
Idlib-provinsen er hjem for rundt 3 millioner mennesker, rundt halvparten av dem internflyktninger og mange av dem opprørere og deres familiemedlemmer som er tvangsevakuert fra områder som det siste året er gjenerobret av syriske regjeringsstyrker.
De siste ukene har frykten for en massiv militæroffensiv fra syriske regjeringsstyrker og deres allierte økt, og mandagens nyhet om avtalen mellom Russland og Tyrkia var derfor et lyspunkt.
– Det har hersket en generell atmosfære av lettelse i idlib etter mandagens kunngjøring, forteller aktivisten Mustafa Dahnoun.
– Folk gleder seg over kunngjøringen, men de vil glede seg enda mer dersom flyangrepene stanser helt opp i alle Idlibs regioner, sier lederen for redningsmannskapene i De hvite hjelmene i Idlib, Mustafa al-Hajj Youssef.
– Flyangrepene er drapsmaskiner som vanligvis utgjør den største trusselen mot sivile, sier han.
– Vi kan bare rose det tyrkiske diplomatiet for godt arbeid og for å ha oppnådd denne avtalen som gir innbyggerne et pusterom, sier Mustafa Naji i den tyrkiskstøttede opprørsgruppen Den nasjonale frigjøringsfronten (NLF).
Han advarer imidlertid mot å stole på Russland.
– Vi kan aldri stole på russerne. Vi har testet dem tidligere, og vi har sett hvordan de vanligvis går tilbake på løftene sine, sier Naji.
Analytikeren Sam Heller i tankesmia International Crisis Group tviler også på om avtalen er liv laga.
– Avtalen innebærer i seg selv risiko, og Tyrkia løper den største risikoen. Tyrkia har lovet i stor grad å avvæpne opprørerne i den demilitariserte sonen og tømme den for jihadister, men det er ingenting som tyder på at jihadistene vil gå med på dette, sier Heller.
Tyrkia har også mest å tape på at det ikke kommer i stand en avtale for Idlib, ettersom en stor militæroffensiv mot opprørerne i provinsen trolig ville ha drevet hundretusenvis av flyktninger over grensa til Tyrkia.
– Vi vil forhindre en humanitær tragedie, noe som kunne ha blitt resultatet av et militært angrep, sa Erdogan etter mandagens møte med Putin.
EU håper også at avtalen vil bidra til å beskytte sivilbefolkningen i idlib og sikre dem tilgang til nødhjelp.
– Vi forventer at avtalen som ifølge meldinger ble inngått av den russiske og den tyrkiske presidenten i går, vil garantere beskyttelsen av sivile liv og infrastruktur, og også garantere uhindret og bærekraftig humanitær tilgang, sa EUs talskvinne Maja Kocijancic tirsdag.
FNs generalsekretær António Guterres gleder seg også over Idlib-avtalen. Han ber alle parter i konflikten om å rette seg etter avtalen og sørge for at humanitærhjelp raskt og effektivt når fram til sivilbefolkningen i provinsen.
– Generalsekretæren understreker viktigheten av raskt å gå løs på de underliggende årsakene til denne konflikten og få i stand en varig politisk løsning i tråd med Sikkerhetsrådets resolusjon 2254, sier Guterres’ talsmann Stephane Dujarric.
(©NTB)