Den svenske regjeringens tall for svensk økonomisk vekst i 2016, 2017 og 2018 viser seg å være svært overvurderte relativt til den faktiske veksten, det viser en revidering av veksten i svensk BNP, publisert av SCB. Dette rapporteres av Nyheter Idag.
Den økonomiske veksten for årets andre kvartal nedjusteres fra 3,3 prosent i den første beregningen til 2,5 prosent, sammenlignet med samme kvartal i 2017. Nordeas sjeføkonom Andreas Wallström kommenterer nyheten overfor Affärsvärlden.
– Såvel 2016s som 2017s BNP-tall er blitt skrevet lavere. Generelt har de seneste årenes høykonjunktur vært svakere enn det som først ble beregnet, sier Wallström.
Ser man derimot til BNP per innbygger står ikke bedre til for vårt broderfolk i øst. I 2017 hadde Sverige EUs aller laveste vekst i BNP per innbygger. Kraftig vekst i BNP må altså ses i sammenheng med befolkningsvekst, om man vil kartlegge den reelle velstandsveksten.
– I 2017 hadde Sverige EUs laveste vekst i BNP per capita, og EU-kommisjonens prognose er at Sverige kommer dårligst ut i år og året etter. Hittil i 2018 har BNP per capita bare vokst med 1,6 prosent på årsbasis tross jubeloverskrifter og den hule fasaden man har presentert for allmennheten, skriver nasjonaløkonomien Tino Sanandaji i et innlegg på Facebook.
Han forklarer videre hva lav vekst i BNP per innbygger kan koste det svenske samfunnet på kort sikt.
– Om BNP per innbygger vokser med en prosent de neste fire årene i stedet for det normale to, kommer velferden under en mandatperiode miste 250 milliarder kroner, pensjonene vil bli lavere, og kommuner vil tvinges til å kutte. Jeg ønsker at allmennheten la en brøkdel så mye oppmerksomhet på den kommende nedgangen enn på det politiske spillet. Uværet nærmer seg, skriver nasjonaløkonomen.