Olav Fykse Tveit er norsk teolog og generalsekretær i Kirkenes Verdensråd. I går åpnet han rådets verdenskonferanse mot «fremmedfrykt, rasisme og populistisk nasjonalisme». I åpningstalen hyller han masseinnvandring uten begrensninger, og forsøker nærmest å gjøre åpne grenser til guds eget prosjekt.
– Vi er samlet her av en meget betydelig årsak, en krevende oppgave, et bud fra Gud som kommer til oss gjennom mange migranter. Mange av dem finner at de er utestengt fra en trygg og håpefull framtid. Vi er her fordi kirkene er kallet til sammen å konfrontere frykten, uttrykk for den frykten og politisk misbruk av frykt, sa Fykse Tveit.
Dette er en klokkeklar politisk krigserklæring mot de store og raskt voksende deler av Europas folk, deres politiske partier og talerør som motsetter seg masseinvandringen. Og aktivisten Fykse Tveit mener kirkene bør «konfrontere» sine politiske motstandere.
– Vi har begynt å samarbeide for klimarettferdighet (sic!) og beskyttelse av skaperverket. Vi har tatt opp global urettferdighet. Nå tar vi et avgjørende steg for å utvikle samarbeidet for å hjelpe migranter og flyktninger, framholdt han, og sa videre:
– Vi må hjelpe millioner av migranter og flyktninger til å finne trygghet og til å integrere dem i nye hjem. Vi må lege samfunn som er dypt splittet av fremmedfrykt, rasisme og hat.
Jeg tror det skulle rekke til å vise at vi står overfor en prelat uten sjenerende bakkekontakt, og at Kirkenes Verdensråd akter å gå både FN og EU en høy gang som globalistisk og nasjonalstatsfiendtlig fyrtårn. Fykse Tveit er heller ikke i stand til å se motsetningen i sine mål – å ønske velkommen millioner av nye migranter, samtidig som samfunnet skal leges for sine sår.
Det er helt naturlig at Europas folk utvikler et sjølforsvar mot den eksistensielle trusselen som masseinnvandringen har eskalert til. Det er underlig at det ikke har kommet før og sterkere. La oss håpe det ikke er for seint. Men trygghet for europeerne står åpenbart ikke på Fykse Tveits og KVs agenda. Deres grenseløse godhet gjelder andre, og konsekvenser er uetisk, for ikke å si rasistisk.
Det er kanskje litt flåsete sagt , men jeg synes både Fykse Tveit og rådet hans er like utdatert som slagordet «Thanks heaven for Seven Eleven». Hvem har bruk for slike prester lenger?