Illustrasjonsfoto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
annonse
annonse

Norge er et av få land hvor naturen har velsignet innbyggerne med muligheten for en anseelig mengde vannkraft, en kraftproduksjonsmetode som forurensingsmessig står i sterk kontrast til kullkraft eller sågar atomkraft.  

Metodene som er prinsipielt brukt for produksjon, distribusjon og forbruksmåling har nærmest ikke endret seg siden Norge fikk etablert sitt første strømnett på begynnelsen av 1890-tallet.  De fleste vil nok sjokkeres over å få vite at i 1892 var strømprisen hele 75 øre/kWh, som relativt sett er hele 375 ganger høyere enn gjennomsnittet per 2018 (89,2 øre/kWh som i 1892 ville utgjort 0, 2 øre).

Kraftmarkedet

annonse

Tidlig på 1990-tallet åpnet kraftmarkedet i Norge, som et av de første i Europa, opp slik at en forbruker i prinsippet kunne kjøpe sitt strømforbruk fra en av mer enn 200 kraftselskaper som eksisterte den gang. Dette medførte at behovet for å monitorere strømforbruket umiddelbart meldte seg.  I de tidlige fasene var dette kun aktuelt for bedrifter og forbrukere med mer enn 100.000 kWh forbruk. Dette har nå endret seg med introdusjonen av nye kommunikasjons- og målesystemer til også å gjelde Hvermansen.

Automatisk strømmåler, Foto: Resett

I praksis betyr dette at alle strømabonnenter i Norge nå får installert en ny strømmåler med automatisk avlesning av strømforbruket som så sendes inn til kraftselskapet for avregning. Innsankingsmetoden blir av enkelte påstått å være helsefarlig på grunn av antatt elektromagnetisk stråling fra både målesystemet og kommunikasjons-systemet som sender informasjonen til kraftselskapet.  Enkelte «strømfølsomme» forbrukere har ved hjelp legeattest kunnet reservere seg for installasjon av det nye målesystemet.

Ekstra kostnad

En av Resetts lesere, som har foretatt en slik reservasjon, har kontaktet oss fordi hans kraftleverandør, som er Norgesnett i Fredrikstad, har varslet at han fra 2019 må betale 2000,- kroner ekstra per år for manuell behandling av hans forbruksdata.

annonse

Leseren vår mener at beløpet er helt urimelig, så vi kontaktet Norgesnett og fikk snakke med Terje Gabrielsen som er Informasjonsansvarlig hos Norgesnett. Selskapet har over 101.000 strømforbrukere i sitt nettverk.

Terje Gabrielsen, Foto: Norgesnett

– Hva er det som gjør at de som ikke ønsker å benytte automatisk måleravlesing må ut med kr 2000,- for å beholde den gamle avlesningsmetoden?

 – Det er på grunn merkostnaden vi har fordi vi da må betjene og vedlikeholde to systemer, både det  gamle systemet og det nye automatiske målesystemet.

– Kan du konkretisere hva merkostnaden egentlig består av?

 – Vi er blant nødt til å behandle dataene vi får fra kunden manuelt, og det tar tid. I tillegg så må vi en gang i året ut på måleren for selv å lese målerstanden hos kunden.

annonse

– Men hvordan beregner dere forbruket fra måned til måned der hvor dere ikke har data?

 – I de tilfellene så anvender vi forbruksprofiler som vi har på den måleren fra før og på det grunnlaget regner vi ut hva forbrukeren skal betale.

Men har dere ikke forståelse for at der finnes strømfølsomme mennesker og også de som ikke tåler elektromagnetisk stråling fra kommunikasjonssystemet, og må også de betale merkostnaden?

  Vi kjenner godt til at det dessverre finnes noen med de problemene, men vi må få dekket kostnadene likevel. Vi har til eksempel montert automatisk måler hos noen, men unlatt å montere radiodelen som kommuniserer inn til oss via 4G nettverk.

Er det bare de som reserverer seg som dere kommer til å fakturere ekstra?

– Nei vi har jo «nekterne». Det er de som bare nekter oss å montere noe som helst. Siden vi er pålagt av NVE å montere så må vi til slutt ut sammen med Namsmannen for å få tilgang til målerne, avslutter Gabrielsen

Kommunikasjon 

Kommunikasjonsenhet for strømforbruk, Foto: Resett

Kommunikasjonsystemet som anvendes for innsending av forbruksdata til kraftselskapene bruker det vanlige 4G-mobilnettet som de fleste smarttelefoner bruker i dag. Systemet som sender data fra måleren til den lokale samlingsboksen anvender et frekvensområde mellom 430- og 440MHz som for andre er kjent som 70cm-båndet. Effekten kommunikasjonssystemet bruker er under 500mW.

annonse

For den som er følsom for elektromagnetisk stråling kan det være vanskelig å fastslå hvilket frekvensområde som påvirker mest. I våre dager så finnes det kommunikasjons-utstyr som anvender alt fra det lave kortbølgebåndene (20kHz-20MHz) til UHF (30GHz) og høyere. Sendereffekten kan også ha stor innvirkning på omgivelsene. Alle modulene som brukes i forbindelse med det norske strømnettet er testet og godkjent med hensyn til elektrisitetssikkerhet og elektromagnetisk stråling.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon