Illustrasjonsbilde Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Dette kunne ha vært enda en god svenskevits, om det ikke var for at den er sann. Den er dessverre blitt hverdag i et land hvor høytflygende politikere nekter å innse havariet av sin politikk. Følgelig kan det heller ikke håndteres. Forvitringen fortsetter mot totalt sammenbrudd.

Niklas Krämer jobber i et mindre firma med 20 ansatte på Ekerö utenfor Stockholm. Firmaet hans hadde, i likhet med mange andre, i lang tid vært plaget av omfattende, organisert dieseltyveri. Det bare pågikk. Myndigheter, politi, rettsvesen brydde seg ikke. For tyvene var det risikofri kriminalitet. Firmaet var rettsløst.

I januar 2016 greidde Niklas og en arbeidskamerat selv å gripe fire tyver, som erkjente på stedet. Politiet henla saken, da den «bare skulle føre til bøter» uansett. Ingen ble arrestert. Ikke uventet fortsatte dieseltyveriene som før: – Det er samme gjengen, sa Niklas til Aftonbladet i februar i fjor.

Da hadde han og to kollegaer, etter at politiet hadde gitt opp sitt søk, igjen greidd å gripe en dieseltyv, som forsøkte å stikke av i en utenlandskregistrert bil. De dro han ut av bilen og bandt han til politiet endelig hadde tid til å innfinne seg ca. 45 minutter seinere. Ingen personskade skjedde.

Tyven ble umiddelbart sluppet fri, og forsvant ut av landet over åpne grenser. Forundersøkelsen ble nedlagt, nær sagt etter standard prosedyre. Historien hadde vært ille nok, om den sluttet der. Men det gjør den ikke. Påtalemyndighetene har tvert om levert inn en stevning til tingsretten mot Niklas og kollegene hans, for ulovlige frihetsberøvelse.

Det kan godt hende at dette er i tråd med lovens bokstav, men hva med rettsfølelse og moral? Forhåpentlig er ikke en gang svensk rettsvesen så pervertert at det produserer en fellende dom. Men man kan aldri vite. Myndighetene har mistet grepet, og makter visst ikke annet enn å markere når andre forsøker å fylle rettsvakuumet.

Det fins utvilsomt alvorligere forbrytelser enn dieseltyveri. Men maktesløsheten i håndteringen av denne typen hverdagskriminalitet er trolig vel så alvorlig for medelsvenssons tillit til håndhevelsen av lov og rett i landet. Hva tenker du, når du selv rammes, og myndighetene ikke bryr seg filla?