En ansatt ved den svenske Kriminalvårdens Nationella transportenhet, som til daglig jobber med utvisninger, har tatt kontakt med Samhällsnytt for å gi folket et innblikk i den egentlige situasjonen på området. Han forteller at det ikke finnes noen vei tilbake fra dagens situasjon.
– Per dags dato er vi cirka 110 deportasjonseskortører i Sverige som arbeider med tvangsundervisninger. På et år utføres drøyt 2,5 tusen utvisninger der vi trengs. Som deportasjonseskortører sitter man på en hel del info, forteller tjenestemannen.
Han forteller at det er personer fra land i Midtøsten og Afrika som er mest problematiske å uttransportere, og at de fra transportenheten gjerne blir kjeftet på og kalt fascister og rasister.
– De vi har mest problemer med er Mena-folket, med Marokko og Afghanistan som de store problemene. I nesten 100 prosent av tilfellene er det problemer med disse, som vold og trusler. Ofte kommer vi avgårde. Men, om vi har en grinete kaptein – som har all makt i verden til å stoppe oss – så sier de bare «nei takk. Ikke noe bråk på mitt fly», og så får vi gå av.
På spørsmål om hvor mange ansatte enheten trenger for å kunne transportere ut 80 000 personer fra Sverige, som var regjeringens mål etter krisen i 2015, svarer tjenestemannen slik:
– For å bli kvitt 80 000 som ikke vil? Ja, det er bare å regne. Skulle vi være 1000 så holder ikke det. Arbeidet skulle kunne effektiviseres mye bedre, men dessverre er det en tungrodd myndighet med få mennesker som kan regne og tenke.
Vider anser deportasjonseskortøren at Sverige aldri noen sinne vil bli kvitt skyggesamfunnet som er vokst frem i landet de siste tiårene.
– Point of no return er passert for lenge siden. Vi har et skyggesamfunn og kommer aldri til å bli kvitt det. Vi kommer aldri å ta det igjen og få noen orden, så lenge grensene står vidåpne mens det sitter batikkhekser på Migrationsverket og mål uten målvakt i regjeringen. Hva vi behøver er mer penger, mer personal, flere ressurser for å kunne plassere voldsomme klienter i fengsel, i stedet for i Migrationsverkets forvaring, der de selv bestemmer. Og siden et eget fly, sier han.
Tjenestemannen forteller at han valgte å gå til Samhällsnytt fordi de svenske gammelmediene ikke har ønsker å lytte til ham. Han tror at om de tradisjonelle massemediene hadde rapportert om dette ville langt flere å unnlatt å stemme på Miljöpartiet, Vänsterpartiet eller lignende.