Norge nekter å fire på kravene i forhandlingene med Ungarn om EØS-midlene. Nå advarer den ungarske regjeringen Norge mot å tro at pengehjelpen er frivillig.
– Disse pengene tilhører Ungarn. Det er ikke sånn at det er valgfritt, sier den ungarske regjeringens talsperson Zoltán Kovács til NTB.
Han minner om at EØS-midlene er Norges inngangsbillett til europeiske markeder.
– Pengene skal utbetales fordi vi har åpnet opp våre markeder, fordi vi følger reglene i et system som også Norge får dra fordel av.
Ungarn har en pott på 214,6 millioner euro i EØS-midler i vente fra Norge, Island og Liechtenstein. Summen tilsvarer nærmere 2,1 milliarder kroner og skal dekke perioden fra 2014 til 2021.
Men så langt er ikke én krone utbetalt.
Det skyldes en langvarig konflikt om den delen av pengehjelpen som skal gå til sivilsamfunnet. Norges krav er at disse pengene skal forvaltes av en operatør som er uavhengig av myndighetene.
Ungarn, derimot, vil ha politisk kontroll.
– Det bør være det landet som mottar pengene, som bestemmer hvordan de brukes, sier Kovács.
Fra norsk side er budskapet at det ikke kommer på tale å fire på prinsippene.
– Vårt ufravikelige krav er at operatør for fondet for sivilt samfunn skal være uavhengig av ungarske myndigheter. Vi står fast på vår posisjon, uttaler statssekretær Audun Halvorsen (H) i Utenriksdepartementet.
Ungarn ligger nå an til å bli det siste landet Norge undertegner en avtale med.
Avtaler er allerede på plass for 13 av de i alt 14 andre EU-landene som får penger gjennom ordningen. En avtale skal dessuten være like om hjørnet med det 14. landet, som er Kypros.
Norges opprinnelige mål var å få samtlige avtaler på plass før nyttår i fjor.
Nå vegrer nordmennene seg for å spå hvor lang tid samtalene vil ta.
– Det er viktigere å bli enige om en god avtale som begge parter er komfortable med, enn å komme fram til en forhastet løsning. Av den grunn vil vi bruke den tida som er nødvendig, sier Halvorsen.
Konflikten har allerede pågått i en årrekke.
I 2014 bestemte Norge seg for å fryse all støtte til Ungarn. Det skjedde fordi den ungarske regjeringen prøvde å skvise ut Ökotárs, en av organisasjonene som da forvaltet støtten til sivilsamfunnet i Ungarn, og ta kontrollen selv.
En heftig politisk krangel fulgte, og først ett og et halvt år etter ble støtten gjenopptatt.
Statsminister Erna Solberg (H) har i ettertid gått ut med en kraftfull advarsel mot det hun kaller «illiberale» krefter som ikke forstår behovet for et uavhengig sivilsamfunn.
– Sivil sektor skal ikke kontrolleres av staten, sa Solberg til NTB i fjor.
I dag er konflikten også i ferd med å tilspisse seg mellom Ungarn og EU-institusjonene i Brussel.
EU mener domstolenes uavhengighet, pressefriheten og organisasjonslivet er under alvorlig press i landet, og EU-parlamentet tok tidligere i september initiativ til disiplinærsak mot den ungarske regjeringen.
Fakta om EØS-midlene
* EØS-midlene er penger fra EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein som skal gå til sosial og økonomisk utjevning i EU- og EØS. Norge står for 98 prosent av midlene.
* I alt 2,8 milliarder euro i EØS-midler skal fordeles mellom 15 mottakerland for perioden 2014–2021.
* Det største mottakerlandet er Polen, som i perioden 2014–2021 vil motta 809 millioner euro.
* Ungarn er tredje største mottakerland. Ungarn vil motta 215 millioner euro i perioden 2014–2021.
(©NTB)