«Noe av det sterkeste jeg opplevde med karikaturstriden, var at ungdom med minoritetsbakgrunn sa at de var redde,» sa Jonas Gahr Støre til Morgenbladet forrige uke.
Det er et merkelig utsagn fra en mann som burde være mer opplyst om konsekvensene av karikaturstriden. Noen av konsekvensene var at ambassader ble satt i brann, planlegging av terror og en rekke drapstrusler mot enkeltpersoner. Livene til disse og deres familier ble snudd på hodet. Vebjørn Selbekk måtte ha en hemmelig adresse, og drapstruslene gikk utover hans familie og deres livskvalitet. Mangelen på støtte fra maktpersoner forverret situasjonen for Selbekk, og forandret hele ytringsrommet. Norske redaktører har helt siden da unngått karikaturer av profeten Mohammed på islamistenes premisser.
Likevel velger Støre å fremheve at ungdommer med minoritetsbakgrunn sa de var redde. Jeg tviler ikke på at ungdommer med minoritetsbakgrunn var redde, men hva var de egentlig redde for i karikaturstriden? Var det krenkelse mot profeten deres? Hvorfor skulle Støre fremheve denne frykten, og ikke den frykten Selbekk kjente på da han måtte frykte for sitt liv? Det er mer realistisk at den som tegner eller publiserer karikaturer av profeten blir utsatt for trusler og vold.
Muslimske ungdommer hadde ingen grunn til å være redde for disse karikaturene. Det de derimot bør være redde for, er det stadig økende presset ytringsfriheten opplever. Deres frykt bør baseres på at flere maktpersoner svikter de prinsipielle kampene våre. Den bør også baseres på at det i dag sitter flere religionskritikere bak mur. At blasfemi blir straffet med dødsstraff i 13 hele land. Disse ungdommene bør bli oppfordret til å tre ut av offerrollen og ta en felles dugnad for ytringsfriheten.
Støre sammen med flere maktpersoner bør gå foran som gode eksempler for disse ungdommene som blir beløpet for å være krenket ved at de blir oppfordret til å normalisere blasfemi. Frihet er mangel på tvang, og det disse ungdommene opplever er ikke frihet, men religiøs indoktrinering som også fratar dem evnen til å tenke selvstendig.
Islamistene er på offensiven her, og de får et bredt støtte av den vanlige muslimen. Over hele Europa bøyer aviser og redaktører seg for dette aggressive og sterkt voksende forsvaret for profeten. Ungdommer med muslimsk bakgrunn erklærer daglig at de er klare for å dø for det de omtaler som den beste mannem som har levd.
Støre viser her en total mangel på dømmekraft, og det i seg selv bør diskvalifisere han fra makt og posisjon i samfunnet vårt. Vi kan ikke ha en leder som vil kjempe for de skrevne og uskrevne blasfemilovene. Vi kan heller ikke ha noen form kompromiss på bekostning av ytringsfriheten. Det vil medføre til et dårligere samfunn for oss alle, inkludert disse ungdommene Støre fremhever.