Suget etter å få KrF i maktposisjon vil sukre pillen for den delen av partiet som taper veivalget, tror tidligere KrF-rådgiver og Vårt Land-redaktør.
Sprikende opprop, velgerflukt og en umulig posisjon som opposisjonsparti er bakteppet når KrFs landsstyre fredag får partileder Knut Arild Hareides første råd om fremtidig politisk veivalg.
– Prosessen i KrF kan føre til at det skjer noe historisk i norsk politikk, nemlig at et parti bytter side i løpet av en stortingsperiode, sier kommentator i Morgenbladet og tidligere Vår Land-redaktør Åshild Mathisen til NTB.
Mathisen, som også har vært rådgiver for Hareide, sier det er dyp erkjennelse i KrF at dagens situasjon er umulig. Partiet klarer ikke å utnytte vippeposisjonen og blir oppfattet som et støtteparti for Fremskrittspartiet. Det strider mot for mange grunnverdier, mener hun.
Mathisen sier det er bred enighet i KrF om at partiet må velge side og at veivalget må lede til makt. Da kan ønsket om makt bli viktigere enn veivalget, som mange uansett vil gå tapende ut av.
Flertallet av KrFs velgere foretrekker Erna Solberg (H) fremfor Jonas Gahr Støre (Ap) som statsminister.
– Men Høyre har valgt Fremskrittspartiet. Det er umulig for Hareide, som ønsker et folkelig og bredt KrF. Men fordi dagens kristenhet er så polarisert at det ikke er mulig å få til, er det kommet til et «bære eller briste»-punkt for partilederen, mener hun.
– Det er lite sannsynlig at KrF vraker sin partileder i den ekstreme situasjonen partiet er i nå. Hareide må ta på seg lederskapet, og partiet må følge Hareide uansett valg av side. Det tror jeg landsstyret finner ut av fredag, selv om det brummes i forkant, sier Mathisen.
Stadig færre velgere peker på Hareides KrF i dagens politiske landskap. Et stort gult 3-tall lyste fra Vårt Lands forside torsdag. Norstat har aldri tidligere målt KrF så lavt som til 3,0 prosent for avisen. Nestleder Olaug Bollestad ville blitt eneste fra KrF på Stortinget med et slikt valgresultat.
KrF er under sperregrensen på seks av sju målinger som er publisert så langt i september. Gjennomsnittet er beregnet av Poll of polls til 3,6 prosent.
Og da KrFU gikk inn for å søke regjeringsmakt med Høyre, Frp og Venstre på sitt landsmøte lørdag, var det med knapt flertall. KrFU-lederen er for, mens de to nestlederne er mot.
Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) mener det er viktig at KrF velger sin retning raskt.
– Partiet har lenge levd med en uavklart situasjon, der alt har handlet om strategi og regjeringsspørsmålet og lite om KrFs politikk. Ved å velge side kan oppmerksomheten igjen bli rettet mot KrFs politikk og på sikt trekke velgerne tilbake, sier Bergh.
Han legger til at alle i KrF vet at velgergrunnlaget stadig blir mindre, så partiet må appellere til nye velgere. Slik KrF klarte i sin storhetstid på slutten av 1990-tallet, i perioden da Kjell Magne Bondevik satt som statsminister. Ved stortingsvalget i 1997 fikk KrF 13,7 prosent av stemmene, det beste resultatet noensinne.
Ansvarlig redaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk, sier til NRK torsdag at Hareide blir norsk politikks største gambler hvis han velger å gå til venstre og samarbeide med Ap.
– Det er mange måter å få KrF under sperregrensen ved neste valg, men å inngå et regjeringssamarbeid med Ap er i hvert fall den sikreste måten, mener Selbekk.
(©NTB)