For Norge er det viktig at deler av kunnskapen om nasjonale strategier, fortrinn og ulemper er unntatt offentlighet slik at regimer med mindre respekt for vår suverenitet ikke kan bruke vår egen informasjon mot oss.
Et av de mest essensielle elementene i militær strategi gjelder «hemmelighold». Det man ikke trenger å si blir ikke sagt, og det som man ikke trenger å skrive blir ikke skrevet. Men det som kanskje er viktigst er at den informasjon som skal deles blir kun delt til den som skal vite, og at den som får vite, er klarert for informasjonen som blir delt.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
Det hele blir derfor uvirkelig når «Nasjonal sikkerhetsmyndighet» (NSM) – som attpåtil har ansvaret for sikkerhetsloven, ifølge aldrimer.no offentliggjør «for hele verden» et kart over Forsvarets installasjoner og anlegg, inkludert strengt hemmelige anlegg. Det eneste som synes å mangle er å fortelle når anleggene er betjent, av hvem og når det er best å banke på døren. Spørsmålet som reiser seg er hvorfor NSM har offentliggjort informasjonen. På aldrimer.no leser vi:
– Avdelingsdirektør Mona Strøm Arnøy i NSM peker på at forskriften slår fast at [fordi] brudd på fotoforbud er straffbart, har norske myndigheter et veiledningsansvar for å vise nøyaktig hvor det er ulovlig å filme eller fotografere fra luften. NSM mener dessuten at kartbasen inneholder for lite informasjon til å innebære en kompromittering av ulike forsvarsanlegg.
Fortvilelsen over denne uforståelige naiviteten gir grunnlag for å nærmest tenke at det må være ansatt utenlandsk etterretning i sentrale norske stillinger. Litt for konspiratorisk vil nok noen hevde, men hva skal man tro når den publiserte informasjonen til og med inneholder kartkoordinater over norske militæranlegg. I militære kretser kaller en dette for måldata.
Tidligere har vi kun hatt NRK som uforståelig har tatt rollen om å fortelle alt og alle om lyttekabler og Nato-installasjoner i nord. Men, «sorry» NRK, dere er nå slått av NSM.
Hvem er ansvarlig?
I nyere tid har Norge hatt en håndfull spionsaker hvor personer av begge kjønn har tatt rollen som landsforræder. I motsetning til den galskapen som nå utspilles så var dette enkeltpersoner som av ulike grunner valgte å svike landet sitt. Hva skal man kalle det når det er myndighetene selv som avgir informasjon som for alle oss andre ville vært straffbart? Vil det få noen konsekvenser for enkeltpersoner eller vil galskapen (tabben) bli dysset ned?
Heretter vil de gule skiltene som forteller oss at «fotografering er forbudt» ved militæranlegg bare virke latterlige. Kanskje vi kan få foreslå for myndighetene at neste gang utenlandske parlamentarikere holder seminar og besøker Norge at de da inviteres til NSMs egne anlegg på Kolsås, til NATO på Jåttå i Stavanger eller til ops-rommet til Regjeringen. Adressen har de jo allerede fått.