Skjellsordene haglet etter EU-toppmøtet i Salzburg. Men på ekspertnivå går forhandlingene mellom EU og Storbritannia ufortrødent videre.
En «katastrofe». Et «bakholdsangrep». En «ydmykelse» av statsminister Theresa May. Britiske tabloider tok krigstypene i bruk etter det uformelle toppmøtet i alpebyen Salzburg i forrige uke.
Toppmøtet ble avsluttet med en brutal nedsabling av den britiske statsministerens brexitplan. Den såkalte Chequers-planen vil simpelthen ikke fungere, sa EUs president Donald Tusk. Planen er «ikke akseptabel», istemte Frankrikes president Emmanuel Macron.
Dagen etter fastslo May at forhandlingene er i dødvanne. Hun ba EU om å behandle britene med «respekt».
Men trass i den politiske isfronten har forhandlingene gått videre på ekspertnivå.
NTB får bekreftet fra både EU-siden og britisk side at flere forhandlingsmøter har funnet sted denne uka.
Den britiske siden beskriver samtalene som konstruktive og sier forhandlingene nå er gått inn i en mer eller mindre kontinuerlig fase. Det ventes nye samtaler neste uke.
EUs mål er å gjøre så store framskritt i samtalene som overhodet mulig før EUs neste toppmøte, som holdes i Brussel 17. og 18. oktober. Det vil bli «sannhetens øyeblikk», ifølge EUs sjefforhandler Michel Barnier.
Hold hodet kaldt, lyder oppfordringen fra EU-kommisjonens pressetalsmann Margaritis Schinas.
Han advarer mot å falle for pressens «skrekkhistorier».
– Vi jobber for en avtale. Det er det som teller. Det er det som er vår prioritet.
En sentralt plassert EU-diplomat beskriver sluttfasen av forhandlingene som å leke tampen brenner. Etter hvert som man nærmer seg skålen med godteriet, blir det bare varmere og varmere.
– Derfor er det et godt tegn at temperaturen stiger. Det viser at vi kommer nærmere enighet, sier diplomatkilden til NTB.
Ifølge forhandlerne er det allerede enighet om mer enn 85 prosent av teksten i avtalen. Men som så ofte i forhandlinger er det de vanskeligste spørsmålene som står igjen til slutt.
Den største utfordringen er å finne en ordning for grensa mellom Irland og Nord-Irland.
Det blir Storbritannias landgrense mot EU når britene går ut. Men av hensyn til fredsprosessen i Nord-Irland regnes det som helt avgjørende å finne en løsning som sikrer at man unngår fysiske sperringer og en «hard grense».
I tillegg er EU og Storbritannia i gang med vanskelige diskusjoner om hvordan rammene for en framtidig handelsavtale skal se ut.
I utgangspunktet er det bare vilkårene for selve skilsmissen som trenger en avklaring allerede i høst.
Men sammen med skilsmisseavtalen skal det legges fram en politisk erklæring om EUs og Storbritannias framtidige relasjon. Det er her rammene for en framtidig handelsavtale vil bli lagt.
Den politiske erklæringen vil ikke være juridisk bindende, men innholdet i den kan likevel bli avgjørende for å få flertallet i Parlamentet i London til å si ja til skilsmisseavtalen.
Så langt er det fullstendig i det blå hva erklæringen vil inneholde. Ikke ett eneste utkast har lekket ut, og EUs forhandlere holder kortene tett inntil brystet.
Etter det NTB kjenner til, har de ikke engang lagt fram noe utkast for EUs medlemsland.
Fakta om brexit
* 23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av britiske velgere for å melde Storbritannia ut av EU.
* 13. mars 2017 ga Parlamentet statsminister Theresa May klarsignal til formelt å starte utmeldingsprosessen.
* 29. mars 2017 utløste Storbritannia EU-traktatens artikkel 50 om utmelding av EU, som legger opp til en to år lang forhandlingsprosess om vilkårene for utmelding og om rammeverket for det framtidige forholdet.
* 19. juni 2017 startet forhandlingene mellom EU og Storbritannia.
* EUs sjefforhandler Michel Barnier har anslått at selve avtaleteksten må være på plass i løpet av høsten 2018 for at EU og Storbritannia skal få ratifisert den i tide.
* 29. mars 2019 går Storbritannia ut av EU, med mindre partene enstemmig blir enige om en utsettelse.
(©NTB)