Kun en tredel av tolkene som er brukt i det offentlige, er kvalifisert som tolker, viser en rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
– Vi er bekymret for konsekvensene for rettssikkerhet, liv og helse, sier direktør Libe Rieber-Mohn i IMDi.
I tillegg viser en undersøkelse at mange slutter som tolker. Det er få faste jobber, de blir priset ut av private leverandører som har tolker som ikke er kvalifisert, og de greier ikke å leve av det de tjener. Dessuten kan oppdragsmengden være uforutsigbar.
Det ble i fjor brukt over 800 millioner kroner på nesten 750.000 tolkeoppdrag. Kommunehelsetjenesten er den største brukeren av tolketjenester. De bruker både mest penger og bestiller flest oppdrag.
– God kommunikasjon er viktig for god integrering. Det koster penger å bruke kvalifiserte tolker, men det koster enda mer å gi tjenester som enten ikke blir forstått eller ikke treffer behovene, sier Rieber-Mohn.
Hun mener det offentlig sektor må planlegge bruken av tolk bedre, og at arbeidet må organiseres på en måte som sikrer skikkelige lønns- og arbeidsvilkår.
De fleste oppdragene var på arabisk, etiopisk og eritreisk, somalisk og polsk. De 20 største språkene omfatter over 90 prosent av oppdragene.
Kvalifiserte tolker har statsautorisasjon i tolking, tolkeutdanning eller tospråkligtesten og kurs i tolkens ansvarsområde.
(©NTB)