Makedonske velgere skal søndag stemme over om landet deres skal hete Nord-Makedonia. Sier de nei, vil det trolig gå lang tid før striden med Hellas blir løst.
Det er et svært ladet spørsmål Makedonias innbyggere skal ta stilling til.
Landet kaller seg selv Republikken Makedonia, men offisielt blir også Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, med forkortelsen FYROM, brukt. Det skyldes at Hellas ikke har villet akseptere at nabolandet skulle hete det samme som Hellas’ nordligste provins.
I Makedonia er imidlertid kortformen FYROM et skjellsord, og landet har aldri villet akseptere det midlertidige navnet som blant annet er blitt brukt i FN.
Vestlige ledere har den siste tiden drevet intens lobbyvirksomhet for navneskiftet ettersom det vil kunne gi Makedonia NATO-medlemskap og minske Russlands innflytelse på Balkan.
Hva som skjer hvis makedonerne sier nei, eller hvis valgoppslutningen er på under 50 prosent, er imidlertid uklart. Det finnes ingen plan B, og den nå 27 år lange striden mellom Makedonia og Hellas vil kunne fortsette i uoverskuelig framtid.
Et nei vil også kunne innebære at døren til både NATO og EU forblir stengt for landet, som fram til 1991 var en del av det tidligere Jugoslavia.
Selv om folket sier ja, må navneendringen også gjennom en ny avstemning i nasjonalforsamlingen i Skopje. Forslaget må få tredels flertall ettersom det er snakk om en grunnlovsendring, noe som høyrefløyen har varslet at de vil blokkere.
En av avtalens motstanderne er president Gjorge Ivanov, som kalte avtalen «et historisk selvmord» da han denne uken talte i FNs hovedforsamling. Han oppfordret også velgerne til ikke å stemme.
Landets sosialdemokratiske statsminister Zoran Zaev mener på sin side at navnebyttet er en enestående sjanse for landet til å komme seg videre. Han har satt hele sin politiske framtid inn på at navnet Nord-Makedonia blir godkjent.
Partiet hans reagerte denne uken kraftig på president Ivanovs uttalelser i FN.
– Det er en skam at en person som har stillingen som president, serverer usannheter og manipulerer offentligheten, skrev partiet i en uttalelse torsdag.
De siste ukene har både NATO-sjef Jens Stoltenberg, Tysklands statsminister Angela Merkel og USAs forsvarsminister Jim Mattis besøkt hovedstaden Skopje for å drive lobbyvirksomhet for avtalen.
Mens en invitasjon til å bli NATO-medlem allerede ligger på bordet, er det mer usikkert om landet vil kunne bli medlem av EU, både på grunn av korrupsjon og manglende rettssikkerhet, samt flere EU-lands motstand mot å utvide unionen ytterligere.
Før navneendringen er et faktum, må også nasjonalforsamlingen i Aten si ja. Men saken har også ført til steile fronter blant grekerne, og i likhet med i Makedonia er det nasjonalistiske krefter og ytre høyre som har mobilisert mot navnet.
Makedonia ble en selvstendig stat da den løsrev seg fra det tidligere Jugoslavia i 1991. Navnestriden har siden ligget som en verkebyll mellom Makedonia og Hellas.
(©NTB)