En viktig pressemelding tikket her om dagen inn til Resett med et gledelig budskap.
– Norges Kokkemesteres Landsforening har på Stort styremøte onsdag denne uken vedtatt å endre navn til Norske Kokkers Landsforening.
– Vedtak om navneskifte er et resultat av en lang og grundig prosess i hele organisasjonen, heter det i pressemeldingen.
Dette er jo å regne som en stor nyhetssak. Derfor besluttet redaktør Lurås å sette sin beste journalist på saken. Etter det journalisten kunne erfare, skulle det avholdes en ekstraordinær generalforsamling for å markere begivenheten. For med navneendringen kom det jo nye medlemmer til, og ikke bare eliten, nemlig mestrene.
Journalisten fra Resett lyktes i å finne både tid og sted for generalforsamlingen.
Resetts utsendte løftet opp armen og så på klokka, bannet lavt og satte opp farta. Han måtte parkere ved ytterste bomringen, og ta bussen helt inn til sentrum. Bussen var full, og passasjerene klagde høylytt over at det ikke var mulig å parkere i byen, lenger.
Norske Kokkers Landsforenings visepresident sto der med et forkle og en hvit hatt, han smilte vennlig og vinket Resetts utsendte inn.
Generalforsamlingen var i et avlangt lokale, på den ene siden var det komfyrer, i midten en lang benk og på den andre siden en rad med vasker. Daglig leder pekte med en stiv finger og forklarte at den nærmest døra var en håndvask, neste var en utslagsvask og den helt der borte i hjørnet var til oppvask.
Resetts utsendte klødde seg under haken med en skarp negl, så langt opp i taket og mumlet lavt.
– Hmmm, interessant.
Med ett gikk døra opp, og inn kom alle de nye medlemmene.
Den ene stakk hånden ned i lomma, tok opp en klut, løftet på hatten og tørket pannen. Den andre så bort på de to gamle kokkemesterne, ristet på hodet så hatten gled helt ned på øret.
– Fy søren, vi fant ikke parkering, vi måtte langt ut av byen og ta bussen helt tilbake.
Endelig begynte generalforsamlingen.
Resetts utsendte dro opp en notisbok med synlige eselører, stakk ut tungen og slikket seg godt på fingeren, så bladde seg frem til en blank side, tok frem en penn, trykket den hardt inn og etterlot et høyt klikk.
Daglig leder slo hendene hardt mot hverandre og sa med hevede øyebryn.
– I Norske Kokkers Landsforening er inkluderende engasjement en viktig bærebjelke.
Så knipset han og pekte på den ene av de to nye medlemmene.
– Du kan skrelle poteter.
Han nikket, grep potetsekken, skar av toppen og tømte det opp i håndvasken. Daglig leder slo seg hardt til pannen, ristet hardt på hodet og ropte høyt.
– Poteter skal skrelles i utslagsvasken!
Visepresidenten løftet opp den hvite hatten, klødde seg godt i håret og sa til den andre.
– Du kan koke potetene.
Han nikket, gikk bort til oppvasken og skrudde på krana, men da brølte visepresidenten.
– Vann til gryter skulle fylles opp fra utslagsvasken!
Men da måtte potetskrelleren ta et skritt til siden, brått veltet søplebøtta og alt innholdet falt utover gulvet. Det var kraftig trykk på krana, og gryta fylte seg raskt, den var stor og tung. Han grep hardt i håndtakene, og løftet den opp med stramme armer. Så vendte han seg om, og gikk mot komfyren med tunge skritt, men brått tråkket han opp i søpla, beina gled vekk under han, han mistet balansen, og falt bakover så lang han var.
Dermed har Resett ytt pressemeldingen behørig oppmerksomhet. Vi ønsker Norske Kokkers Landsforening lykke til.