Lørdag 6. oktober i Las Vegas braker historiens største Mixed Martial Arts kamp løs. Den irske verdensstjernen Conor McGregor mot regjerende mester og ubeseirede Khabib Nurmagomedov fra Dagestan.
Den uovervinnelige mot den som kan slå ut enhver mann. To harde og kompromissløse menn, formet av sine respektive omgivelser, med svært forskjellige fighting stiler og personligheter, men som likevel deler én ting: et rødglødende hat overfor hverandre.
Når døren til det 70 kvadratmeter store buret (kjent som «The Octagon») lukkes bak de to mennene er de gitt 5 runder á 5 minutter til å sloss med et minimum av regler, der slag, spark, knær, albuer, låsinger, kast og kvelninger vil bli benyttet for å gjøre opp sitt mellomværende.
Det er en episk matchup mellom UFCs beste striker og UFCs beste bryter. Og med et dramatisk bakteppe av personlig hat, penger og æreskultur.
For å forstå hvem disse mennene er og hva som driver dem må vi tilbake til deres opphav.
Kaukasus
En region fanget mellom imperier.
Moskva og Istanbul har knivet om området i hundrevis av år. Krig og forfølgelser har nesten utslettet hele folk så som Tsjerkesserne og Tsjetsenerne for russiske kuler og armenerne for tyrkiske sabler.
På grensen mellom et turbulent Europa og et eksplosivt Midtøsten har høye fjell og dype daler tjent som beskyttelse mot stormaktenes aller verste stormer, men også fostret et unikt antall etniske grupper og språk som har overlevd pga isolasjonen fjellmassivene tilbyr.
50 unike folkegrupper og minst 40 unike språk gjør området til et lappeteppe av verdensklasse der blodfeider ennå utkjempes over generasjoner og der den svake for lenge siden har bukket under i konkurransen mellom fåmælte og hardføre fjellfolk, vant til strabaser og sorg.
I dagens Kaukasus er det få muligheter for den ambisiøse å gjøre seg en fremtid. Gangstervirksomhet og lokale geriljagrupper glir over i hverandre og er frihetskjempere for noen og terrorister for andre.
Sport har vært en av de få veiene ut av fattigdom som ikke innbefatter nådeløshet og død og regionen har produsert noen av de tøffeste bryterne, samboutøverne, bokserne, judokaene og kickbokserne vi har sett de siste tiårene.
I en kultur der styrke og tåleevne ikke bare er en anakronisme, men en nødvendighet for overlevelse og suksess i livet er det ikke så rart.
Innen MMA har en utøver hevet seg til toppen basert på sin egen fysiske, tekniske og mentale overlegenhet. En utøver med en far som selv var en toppatlet som kunne fostre frem, dyrke frem en fighter som aldri gir seg, som kanaliserer hele Kaukasus sin harde historie inn i sine prestasjoner og maler i stykker motstandere i buret. Han ber dem om å innse nederlaget og gi opp mens han dundrer løs på dem med lærkledde never.
Han er UFCs lettvektsmester. Han er ubeseiret. Han er Khabib Nurmagomedov.
Irland
Imperier har også vært Irlands forbannelse. Situasjonen som et katolsk land fanget i havet mellom Londons og Paris sine ambisjoner om å legge verden under seg har brakt ubotelige katastrofer over det irske folk. Engelske soldater har gang på gang blodig slått ned på deres opprør og sendt irer som slaver, kontraktstjenere og straffanger verden rundt til sine kolonier i Amerika, Asia, Afrika og Oseania. Gang på gang har øyas livsblod blitt tappet for å mate det engelske imperiums maskineri og det kulminerte i den store sultkatastrofen på 1800-tallet da millioner døde og millioner emigrerte.
Likevel har folket alltid vært preget av en obsternasig og ukuelig vilje. Harde liv har skapt harde folk og boksingens historie er full av meritterte irer som gjennom sin rene, skjære trass og fryktløshet har slått seg bokstavelig frem til suksess og etablert uttrykket «the Fighting Irish» som et emblem de kan smykke seg med.
Sånn som andre steder har århundrene med blod avfødt både hardkokte gangstere og fanatiske motstandsmenn/terrorister og i bydelen Crumlin i hovedstaden Dublin er det mer enn nok av begge. Men i tandem med tøffe kår oppstår også knallharde idretter og de uredde utøverne som omfavner dem.
På Crumlin Boxing Club fant en ung mann en retning i livet, en vei ut av fattigdom, slit og trygdetilværelse i Dublins ghetto. På Straight Blast Gym fant han senere sin mentor og den sporten han skulle dominere og bli den første regjerende mester i innen to vektklasser.
Det var MMA som var sporten. Og den unge mannen var Conor McGregor.
Kulturer der det å kunne sloss betraktes som en vesentlig del av det å være mann
To menn fra hver sin side av Europa. Én vokste opp i de ugjestmilde fjellsidene i Dagestan. Én vokste opp i Dublins mest slitne strøk. Begge kommer fra en tradisjon og kultur for fryktløshet og kamp på tørre nevene, der menn er villige til å sloss for å nå sine mål.
Det var bryting som skulle bli Khabibs første sport. En ekte arbeiderklassesport med fokus på ekstreme prøvelser både fysisk og mentalt på brytemattene og senere gikk han over til Combat Sambo, Russlands egen brytesport som også inkorporerer slag og spark og låsegrep. Der ble han verdensmester før fokuset helt og holdent ble rettet mot MMA. Det var der pengepremiene lå, det var der Khabib kunne sikre seg og sin families fremtid.
I Crumlin var det Irlands stolte boksetradisjon som sto sterkest blant de røffe sportene og ennå i dag er det Conors avsindige presisjon og kraft med nevene som vinner han de fleste matchene. Et blikk og en timing ingen kan matche kombinert med en balanse og et pressende fotarbeid som stresser motstanderne til å gjøre feil. Men i 2009 kom UFC for første gang til Dublin. Conor var allerede 3-1 som profesjonell MMA-utøver, men levde på arbeidsledighetstrygd og kjærestens velvilje og han trengte virkelig denne inspirasjonen til å heve seg opp fra den allmenne hopen av unge fightere.
Khabib brøt seg til seire i de hardeste østeuropeiske organisasjonene som M-1 og ProFC.
Conor knocket seg til både fjærvekt- og lettvektstittelen i Cage Warriors, Vesteuropas tøffeste liga.
Født samme år så kom de begge nesten samtidig til UFC også. Khabib i 2012. Conor i 2013. Et episk møte i 2018 var på horisonten.
Men disse to mennene representerer ikke bare henholdsvis nordvesteuropas gråslitte storbynabolag og sørøsteuropas karrige fjellandsbyer.
De representerer også begge to sportstradisjoner som går tusenvis av år tilbake i tid, til før det skrevne ord og sikkert enda lengre tilbake i fortidens mørke.
Boksing kan attesteres i veggmalerier fra Egypt fra 2500 f. Kr og bryting helt tilbake til 7000 f. Kr i hulemalerier i Mongolia!
Man kan anta at i det førhistoriske menneskets uforutsigbare og strevsomme liv var kampsporter både en naturlig og kjærkommen fritidssyssel for å herde kropp og sjel for fremtidens strabaser og konflikter, men også for at menn og også kvinner kunne gjøre opp om disputter, vinne ære og respekt og berømmelse og ikke minst finne sin plass i stammens/klanens/landsbyens hierarki. Og ikke minst uten at våpen ble brukt og konsekvensene ble dødelige i samfunn uten legevitenskap.
I de første antikke olympiadene var bryting med allerede fra minst 704 f. Kr og boksing fra 688 f. Kr. To av verdens eldste sporter har siden eksistert rundt omkring i verden med forskjellige regionale regelsett, men med samme mål:
I bryting skal man løfte, holde og bryte ned en motstander til bakken.
I boksing skal man sette slag som enten senker motstanderen eller tvinger han til å gi seg.
Broktak
Selv i lille Norge hadde vi en egen nasjonal brytestil helt fram til 60-tallet som het Broktak med røtter tilbake til førkristen tid, en nå dessverre utdødd slektning av Glimaen som fremdeles praktiseres på Island.
Men noe Khabib og Conor har felles er deres overgang til brytingen og boksingens råere lillebror, Pankration. Denne sporten som kombinerer boksing og bryting, men også inkluderer spark, låsegrep og kvelninger var med i de olympiske leker fra 648 f. Kr. Spartanerne var beryktet for sin tilnærming til denne sporten da de ikke respekterte reglene om ikke å bite eller angripe øynene som var sportens eneste to retningslinjer. Å ha regler var pysete for gamle Sparta.
Pankration antas å ha bli utøvd hundrevis av år før de ble innlemmet i de olympiske leker og dets moderne sidestykke er MMA, «Mixed Martial Arts».
Heldigvis har moderne MMA strenge regelsett som forbyr mange risikable teknikker og i hovedsak er det slag, spark, albueslag, knær, kast og låsegrep som er tillatt og knær og spark mot hoderegionen er forbudt når en motstander er nede på bakken.
Langt fra Spartanernes råskap, men også MMA’ens moderne forløpere så som de amerikanske sørstatenes «Rough and Tumble» og dets motstykker rundt i verden og Brasils «Vale Tudo».
Og til slutt må de to kontrasterende sportstradisjonene de tilhører nevnes.
Khabibs far ble utdannet i den sovjetiske tradisjonen med røtter i asiatisk ærestenkning. Der skal ingen følelser vises uavhengig av seier eller tap og kun et kaldt, profesjonelt ansikt fremvises ut av respekt for både sporten og sine motstandere. Den kaukasiske æresfølelsen koker under overflaten dog, noe man lett kan se i Khabibs intense blikk.
Overgangen er stor til Conors glatte bemerkninger og glimrende verbale nålestikk der han prøver å irritere motstanderne sine til å bli overaggressive og ubetenksomme i buret for så å kortslutte synapsene deres med sin elegante venstre kryss eller sving. Den irske tradisjonen for slik munnbruk står sterkt i boksingen der og kommer sannsynligvis fra de irske taternes frekke og til tider nesten poetiske, måte å ærekrenke potensielle motstanderen på så drøyt vis at de ikke kan si nei til å delta i deres famøse undergrunnskamper på bare nevene. Tenk filmen «Snatch» og skru absurdknappen opp til det tidobbelte.
De to er blant verdens beste MMA-utøvere. Den ene stoisk og hard som fjellmassivene han vokste opp iblant og ubeseiret UFC-mester. Den andre rask som en klapperslange med nevene og et munnbruk i Muhammed Alis stil. En tidligere UFC-mester i to vektklasser, ikke ubeseiret men med en evne til å få verdensmestere til å se veldig menneskelige ut.
Kampen har et dramatisk bakteppe, penger og berømmelse på spill. Uansett utfall kommer kampen til å skrive seg inn i historiebøkene.
Hele fight cardet fra UFC-stevnet i T-Mobile Arena i Las Vegas kan ses med norske kommentarer på Viaplay natt til søndag 7. oktober norsk tid, og innveiingen vises på Viasat fredag 5. oktober.