I 1754 skrev Jean-Jacques Rousseau en filosofisk avhandling som skulle, for alltid, endre den vestlige verden og den kristne sivilisasjon. Avhandlingen handlet «Om ulikheten mellom menneskene, dens opprinnelse og betydning», og den ble utgitt på norsk i Thorleif Dahls kulturbibliotek i 1984.
I dag vet man ikke om Rousseau faktisk mente det han skrev, eller om han kun syntes det var morsomt å leke med idéer og se hva som kom ut av det. Uansett hadde resultatet fatale konsekvenser for millioner av mennesker, og har overtatt plassen til Bibelen som fundamentet for dagens vestlige tankegods.
Rousseau innså noe viktig som mange benekter intenst, nemlig eksistensen av menneskets syndighet. Syndefallet er den eneste av kristendommens dogmer som faktisk kan bevises. Rousseau diktet imidlertid opp en ny begrunnelse for hvorfor det var så mye synd, elendighet og ondskap i verden: Dette kom seg av Sivilisasjonen. De Siviliserte menneskene hadde organisert arbeidet mellom seg; dermed ble det ulikhet, og det ble mulig for enkelte å ha fritid, og Rousseau postulerte noe som de fleste pussig nok tillegger de puritanske kristne: «Lediggang er roten til alt ondt».
Sosialismen har dette som en grunnleggende tanke: Proletariatet arbeider og har derfor ikke tid til å gjøre onde ting. Det er de rike som har fritid og derfor pønsker ut stadig ny elendighet.
Men når det Onde kom inn i verden med sivilisasjonen, da må det også finnes Godhet og Dyd. Dette postulerte Rousseau fantes hos menneskene i naturtilstanden, da de levde spredt, ernærte seg av naturen, og levde «naturlig», altså uten Synd.
Dette nærer det velkjente ønske: «Tilbake til naturen», og det blir en besnærende tanke at bare vi lever i tettere kontakt med naturen, som mange natur- og miljø-forkjempere går inn for, så vil livet bli så mye bedre for alle.
Den religiøse iver som vi ser f. eks. når AP, SV og MDG gjør bilkjøring vanskelig i Oslo, er da lett å forstå: Det synes selvforklarende at bilkjøring gir mer fritid og mer synd; og at dersom man sykler er man nærmere naturen og mindre syndig.
Men vi ser også en annen konsekvens av dette synet: Innvandring fra den tredje verden tas imot med åpne armer, fordi vi i Europa er mer siviliserte og derfor lenger vekk fra naturtilstanden enn innvandrerne. Innvandrerne er nærmere godheten; de er ikke smittet av sivilisasjonens ondskap på samme måte. Når «vi» er ondere enn «dem», er det vi som er å kritisere dersom de gjør gale ting. Ifølge dette dogmesettet er det vi som har skylden når de voldtar, dreper og brenner biler. De som gjør dette er nærmere uskyldstilstanden og bare vi er snille med dem vil de automatisk bli snillere, simpelthen fordi de har lettere for å bli snille enn oss.
Dette er den rådende sekulære religion: Vi, de siviliserte, er fordervet, mens de, de usiviliserte, er uskyldige.
Den rådende sekulære religion har infiltrert hele samfunnet, fra universiteter til politiske partier og kirkesamfunn. Vitenskapelig ansatte, politiske ledere og kirkeledere har uten videre omfavnet dette tankegodset, bevisst eller ubevisst.
Den vestlige kultur er basert på det beste fra antikken kombinert med kristendommens frigjørende logikk. Kristendommen fjernet grunnlaget for hevn, og frigjorde uendelige mengder energi som nå kunne brukes til å bygge sivilisasjon. Kristendommen fjernet troen på uberegnelige og sinte guder som måtte blidgjøres, og innførte en Gud som kunne forstås rasjonelt, hvormed det ble plass for rasjonalitet og vitenskap.
Det sier noe om vårt skolesystem og om konfirmasjonen i statskirken at de fleste nordmenn ikke har anelse om dette.
Troen på naturtilstanden og sivilisasjonens fordervelse har imidlertid et navn: Hedenskap. De irrasjonelle demonene som må blidgjøres har kommet tilbake, i form av CO2-molekyler. De produseres av sivilisasjonens produkter: transportmidler og kraftverk. Kort sagt, energiomvandlingen som har gjort sivilisasjon mulig, skal fjernes. CO2-molekylet, uten hvilket det ikke hadde vært liv på jorda, skal fanges og helst destrueres.
Hedenskapen har et annet navn i kristendommen: Djevelskap. Det er djevelskap å fange CO2. Det er djevelskap å legge ned kull- og gasskraftverk. Det er djevelskap å hindre trafikk, som nettopp er transport, blodomløpet i sivilisasjonen.
Naturen er forskjellig fra mennesket fordi naturen i seg selv er umenneskelig. Den har ikke følelser. Slik vil mennesker som vil tilbake til naturen også bli: De blir umenneskelige. De hater menneskets aktiviteter og viker ikke tilbake for å hindre disse på alle vis. Det er kun et spørsmål om hvor langt de vil gå. Kambodsjas Pol Pot ville at ingen skulle bo i byer; alle skulle ut på landet og leve i pakt med naturen. Sivilisasjonen skulle helst utryddes. Alle intellektuelle skulle drepes. Hadde du briller eller forsto fransk, ble du skutt.
Rousseau postulerte også at individene skulle innordne seg det «felles beste». Og hva som var det felles beste skulle bestemmes av en elite. Slik har eliten i Norge okkupert skolevesenet, universitetene, politikken, media, og kirken. Norge har blitt et hedensk land igjen.
De som motsetter seg denne nye sekulære og fanatiske religionen forfølges. De risikerer jobben og de utsettes for hatkampanjer, i beste 1984-stil. Merkelappene fascist, nazist og rasist klebes på dem. Venstresiden – og langt inn på høyresiden – de som angivelig er mot hatprat oser av hat mot dem som forsvarer sivilisasjonen mot den nye hedendommen.
Hvem er så disse som er kristendommens siste bastion? Jo, det er de som nå har fått den siste herslige merkelappen på seg: de er middelaldrende hvite menn.
Vil de nyhedenske gjøre en idé umulig, sier de bare at den forfektes av middelaldrende hvite menn, som nå nylig omkring våre protester mot det uvitenskapelige fjolleriet om CO2-demonene. De trenger ingen ytterligere begrunnelse. Rasismen er åpenbar, men hva så.
De middelaldrende hvite menn (ikke kvinner) er hvite, og vestens og kristendommens sivilisasjon har blitt frembrakt av hvite, så de hvite er etter Rousseaus dogmatikk de syndigste, og derfor også de som er minst til å lytte til. At de er middelaldrende antyder at de har blitt oppfødd i gammelt tankegods, og sosialismen har alltid yndet å kalle seg progressiv, uten å vite hvilken retning det bærer, og nå er selvsagt det nye tankegods vanskelig å ta inn over seg for dem som har noe i hodet fra før.
De middelaldrende hvite menn kan derfor fotfølges, stemples og utskjelles, slik jødene ble det i Hitler-Tysklands tid.
De nye «anti-siviliserte» skal destruere Sivilisasjonen, og nåde den som går imot.