I sluttfasen av brexitsamtalene er det de harde økonomiske realitetene det handler om.
I den første perioden etter brexitsjokket i 2016 var europeiske ledere preget av frykt for at hele EU skulle rakne. Budskapet var derfor klart: Når britene går ut av EU, kan de ikke få så gode betingelser at andre fristes til å gjøre det samme.
Men i dag er slike bekymringer mindre framtredende enn før, fortelles det på diplomathold i Brussel. EUs medlemsland ser ingen akutt fare for flere skal falle fra.
I stedet domineres diskusjonene mer og mer av uro for hvilke konsekvenser brexit kan få for europeisk økonomi.
Bakteppet er det enkle faktum at Storbritannia er verdens femte største økonomi. Det betyr at Storbritannia i framtida kan bli en farlig konkurrent for EUs medlemsland.
Appetitten for å gi britene spesialbehandling etter brexit, er derfor begrenset.
Britene har valgt dette selv, påpekes det på EU-siden. Skal EU begynne å fire på sine mest grunnleggende prinsipper bare fordi Storbritannia går ut? Skal EU sette seg selv i en dårligere konkurransesituasjon og gi Storbritannia en avtale som ikke er i EUs egen økonomiske interesse?
Svaret på slike spørsmål, fastholder EU-kilder, er nei.
– Vi ønsker ikke at noen som går ut, skal få et konkurransefortrinn, sier sentralt plassert diplomatkilde til NTB.
Det er statsminister Theresa Mays nye brexitplan fra i sommer som er utgangspunkt for diskusjonene.
I den såkalte Chequers-planen foreslår May at den frie flyten av varer skal fortsette etter brexit, med like regler i EU og Storbritannia. Men Storbritannia skal ha frihet til å regulere tjenestesektoren selv, den frie flyten av personer skal opphøre, og britene skal sette sine egne tollsatser mot andre land.
EUs svar er at dette simpelthen ikke går. Grunnen er at Chequers vil gi britene fordeler som gjenværende EU-land bare kan drømme om.
I møter bak lukkede dører har EUs eksperter gått detaljert til verks for å forsøke å forklare hvorfor de mener Chequers ikke vil være i EUs økonomiske interesse.
Ett av eksemplene som skal ha blitt brukt, er knyttet til bilproduksjon. Bilen i seg selv er en vare, men en stor del av bilens verdi er knyttet til innbakte tjenester. Chequers-planen kan derfor gi britene et urettferdig konkurransefortrinn fordi de kan regulere tjenestesektoren annerledes enn EU, slik at disse tjenestene kan produseres billigere i Storbritannia.
I tillegg vil Storbritannia få mulighet til å innføre lavere tollsatser mot resten av verden, slik at britiske selskaper kan importere materialer til bilproduksjon billigere enn selskaper i EU.
Innad i EU er det spesielt de store industrilandene, sammen med EU-kommisjonen i Brussel, som har vektlagt bekymringen for en urettferdig konkurransesituasjon.
Men skal forhandlingene lykkes, må også EU vise kompromissvilje, understrekes det. EUs sjefforhandler Michel Barnier og hans team skal derfor ha fått klar beskjed fra EUs medlemsland om å vise fleksibilitet i samtalene.
Med bare seks måneder igjen til Storbritannia forlater EU, er presset stort for å få på plass en enighet.
Fakta om brexit
* 23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av britiske velgere for å melde Storbritannia ut av EU.
* 13. mars 2017 ga Parlamentet statsminister Theresa May klarsignal til formelt å starte utmeldingsprosessen.
* 29. mars 2017 utløste Storbritannia EU-traktatens artikkel 50 om utmelding av EU, som legger opp til en to år lang forhandlingsprosess om vilkårene for utmelding og om rammeverket for det framtidige forholdet.
* 19. juni 2017 startet forhandlingene mellom EU og Storbritannia.
* EUs sjefforhandler Michel Barnier har anslått at selve avtaleteksten må være på plass i løpet av høsten 2018 for at EU og Storbritannia skal få ratifisert den i tide.
* 29. mars 2019 går Storbritannia ut av EU, med mindre partene enstemmig blir enige om en utsettelse.
(©NTB)