To timer før valglokalene stengte hadde kun 29 prosent av Makedonias stemmeberettigede sagt sin mening om hvorvidt landet bør skifte navn.
Selv om det er ventet at de fleste av dem som har stemt vil si ja, kan det lave oppmøtet være dårlig nytt for Makadonias statsminister Zoran Zaev.
Nei-siden har nemlig oppfordret til boikott av folkeavstemningen, og et lavt oppmøte kan gjøre det vanskeligere å overtale makedonske parlamentarikere om at de bør stemme for grunnlovsendringene som trengs for å banke gjennom navneavtalen med Hellas.
Halvparten av landets innbyggere må avgi stemme dersom avstemningen skal være bindende. Zaevs regjering har uttalt at den er ment å være rådgivende.
Hellas har blokkert Makedonia helt siden uavhengigheten fra Jugoslavia i 1991 og beskyldt landet for å ville stjele en del av den greske historien og kanskje til og med Hellas’ nordligste provins, som også heter Makedonia.
Zaev inngikk i juni en avtale med Hellas’ statsminister Alexis Tsipras om å endre landets navn til Nord-Makedonia. Dersom folket går med på at Makedonia endrer navn, skal Hellas slutte å blokkere Makedonias ønske om å bli medlem av NATO og EU.
– Resultatet av valget vil være en klar ordre fra folket til politikerne, parlamentet og til alle, sa Makedonias statsminister Zoran Zaev da han leverte sin stemmeseddel søndag.
Meningsmålinger har vist at avtalen trolig blir godkjent, men det er også stor motstand, og mange velgere vil boikotte folkeavstemningen. Blant dem som er imot navneskiftet, er president Gjorge Ivanov og den høyreorienterte opposisjonen.
Avstemningen er ikke bindende, og det siste skrittet før navneskiftet blir en avstemning i nasjonalforsamlingen. Der mangler Zaev ennå sju stemmer for et flertall.
Til slutt må avtalen ratifiseres av Hellas. Men også i Hellas er det betydelig motstand mot avtalen, særlig på høyresiden.
(©NTB)