Røde Kors og flere andre hjelpeorganisasjoner har nådd fram til de mest berørte områdene etter jordskjelvet i Indonesia. De beskriver marerittlignende scener.
På grunn av ødelagte veier og store ødeleggelser har både hjelpeorganisasjoner og indonesiske myndigheter slitt med å nå fram til Donggala-distriktet nord for Palu.
Distriktet ligger svært nær episenteret av det største jordskjelvet som nylig rammet Indonesia. 300.000 mennesker bor i området, og i løpet av helgen hadde man knapt hørt noe fra dem. 844 personer er bekreftet døde i Indonesia etter jordskjelvet, hovedsakelig i Palu, og frykten er at man vil finne betydelig flere etter hvert som hjelpearbeiderne gjennomsøker ruinene i Donggala.
Søndag ettermiddag nådde myndigheter og hjelpearbeidere endelig fram. Det som møtte dem, var totalødelagte byer, livredde overlevende og hele hus som har blitt slukt av jorden.
– Det er ingen tvil om at distriktet har opplevd ekstreme ødeleggelser, sier Røde Kors’ generalsekretær Bernt G. Apeland.
– Rapportene vi får inn fra de første Røde Kors-arbeiderne som har nådd Donggala, tegner et marerittlignende bilde, fortsetter han.
Ifølge FNs nødhjelpskontor (OCHA) har til sammen 191.000 mennesker akutt behov for humanitær bistand etter jordskjelvet og tsunamien i Indonesia. Mange av dem befinner seg trolig i distriktene utenfor de urbane byområdene hvor redningsarbeidets hovedfokus har vært så langt.
Redd Barna advarer også om at katastrofen kan være en enorm psykologisk påkjenning for hundretusener av barn, spesielt dem som er blitt foreldreløse eller separert fra foreldrene sine.
– Vi hører flere og flere rapporter om barn som har blitt separert fra familiene sine i kaoset som oppsto under flukten fra tsunamien langs kysten og bygninger som raste sammen i byene. Dessverre har et antall barn mistet foreldrene sine i katastrofen, det er hjerteskjærende, sier Redd Barna-talsperson Tom Howells.
– Ofte er barn de som blir hardest rammet av katastrofer som dette og kaoset som oppstår etterpå. I kjølvannet av denne tragedien er umiddelbar psykologisk og emosjonell støtte til barn helt kritisk, sier Howells videre.
Mandag startet arbeidet med å gravlegge ofrene for katastrofen. Myndighetene frykter et massivt sykdomsutbrudd dersom likene etter katastrofen blir liggende for lenge uten å bli gravlagt.
– Dette må gjøres så snart det lar seg gjøre, av helsemessige og religiøse årsaker, sier Willem Rampangilei, leder for kriseberedskapsmyndighetene (BPNB).
I Poboya oppe i fjellsiden langs den hardt rammede kystbyen Palu er det gravd en massegrav for opptil 1.300 mennesker. Graven er 100 meter lang og 10 meter bred, og kan utvides ved behov.
I løpet av mandagen ble 545 døde som ble oppbevart ved ett enkelt sykehus gjennom helgen, lagt i graven. Alle ofrene har blitt fotografert slik at deres pårørende vet hvor deres kjære ligger begravet.
Flere hjelpeorganisasjoner anslår at dødstallet er langt høyere enn de 844 som er bekreftet døde så langt.
– Totalt er 1.203 lik funnet, men noen er fremdeles ikke identifisert eller hentet ut, sier Insan Nurrohman, visepresident i den store lokale hjelpeorganisasjonen Aksi Cepat Tanggap.
– Dødstallet har steget forbi 1.000, og kan fortsette å stige i flere dager, sier Tom Howells i Redd Barna.
Indonesiske myndigheter er kjent med de høyere tallene hjelpeorganisasjonene oppgir, men understreker at det kun er basert på anslag.
– Tallene vi sitter på, er basert på identifiserte ofre, sier BNPBs talsmann Sutopo Nugroho.
Opptil 1.200 innsatte forsvant fra overfylte fengsler i Palu og Donggala på Sulawesi etter at øya ble rammet av jordskjelvet og tsunamien.
– Jeg er sikker på at de rømte fordi de fryktet at de ville bli rammet av jordskjelvet. Dette dreier seg helt sikkert om liv eller død for fangene, sier Sri Puguh Utami i justisdepartementet.
Myndighetene oppfordrer de rømte fangene til å overgi seg.