Sara Tellefsen
Fylkesleder Buskerud KrFU
Illustrasjonsfoto: Cris Faga/REX/Shutterstock
Del saken
  • 302
  •  
  •  
  •  
  •  

Forslagene til grensen for selvbestemt abort fra samtlige ungsomspartier har vakt oppmerksomhet den siste måneden. Spesielt forslaget fra Unge Venstre, nærmere presisert lederen Sondre Hansmark, som ønsker å utvide grensen til uke 24. Han legger frem noen interessante premisser som leder til konklusjonen. (1) Fosteret får ikke moralsk verdi før det kan føle. (2) Fosteret kan først føle etter uke 24. (3) Da bør man kunne ta abort inntill uke 24.

Jeg er faktisk enig med Hansmark. Jeg er enig i at dette er et rasjonelt forslag. Gitt at første premiss stemmer, noe jeg imidlertid er hamrende uenig i. For dersom man er konsekvent med dette første premisset så møter man raskt problemer.

Er det følelsen av smerte som gir mennesket verdi? I så fall – hvordan kan du forsvare menneskets unike verdi over dyrene? Eller sier du at denne verdien bare er selvutnevnt og relativ, en illusjon? Dersom det virkelig er følelsen av smerte som gir moralsk verdi, så bør det være like ille å tilintetgjøre en kylling som et 24 uker gammelt menneskefoster. Så, Sondre Landsmark, jeg håper at du er vegetarianer og dyrerettighetsforkjemper.

Det finnes såklart andre meninger om hvorfor mennesker har en aboslutt iboende verdi, men det lar seg vanskelig begrunnes vitenskapelig. Noen har imidlertid forsøkt, deriblant Peter Singer, som sier at menneskets verdi kommer med selvbevissthet – altså når man kan reflektere over egne opplevelser og tilstander. Siden et spedbarn ikke kan det, mener Singer derfor at spedbarnsdrap er forsvarlig. Dette er ikke galskap. Dette er konsekvent og rasjonelt etterfølge av hans første primiss.

Jeg er veldig for naturvitenskap. Men dersom vi skal basere menneskeverd utelukkende på naturvitenskap kan det fort bli stygt. Eugenikk er nok et eksempel. Det var verdensledende vitenskapsmenn fra eliteuniversiteter (f.eks. Charles Dawenport, Edwin Conklin og Edward East) som frontet dette konseptet. Folk kunne ikke si at dette var idiotisk, vitenskapelig sett. Det var i kjølvannet av Darwins «The Descent of Man» og sosialdarwinisme var på denne tiden stuerent vitenskapelig konsensus.

Den eneste motkraften var troen på et absolutt menneskeverd. Den har ikke noen naturvitenskapelige bevis, den kan ikke påvises i et testrør. Menneskeverd er ikke viten. Menneskeverd er tro. Menneskeverdet er noe ikke-materielt. Etikk handler ikke bare om fysiske fakta, det handler om metafysiske sannheter. Som filosofen J.P.Moreland sier: «Det er mer sant å hjelpe et barn i nød enn det faktum at det finnes elektroner.»

Vi må sette grenser basert troen på menneskeverdet i saken om abort. Vi kan argumentere med vitenskap så mye vi bare vil. Men la oss slutte å blande kortene. Enten så må du være konsekvent med din rasjonelle rekke av primisser og stå for den kyniske konklusjonen (som Hansmark til dels gjør) eller så tror du på et menneskeverd som overgår all naturvitenskap. Dersom du er i sistnevnte gruppe så er du velkommen til å melde deg inn i KrF(U), det partiet som mest aktivt vektlegger det iboende menneskeverdet i sin politikk.

 

  • 302
  •  
  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]