oto: AP / NTB scanpix

Alt som skjer i USA har ringvirkninger i Norge, og dette gjelder i høyeste grad hva som dekkes i mediene. Derfor har vi de siste to uker lest nesten daglig om Kavanaugh-saken. Men siden norske medier stort sett følger toneangivende liberale amerikanske medier, har saken blitt fremstilt helt forskrudd. Ja, de har gått langt i å insinuere at anklagen er noe annet enn det reneste oppspinn.

annonse

I Kavanaugh-saken har en kvinne fremmet en voldtektsanklage mot Trumps kandidat til USAs høyesterett. I saker som dette er det viktig å holde tunga rett i munnen. Vi vil ikke utsette et potensielt voldtektsoffer for fordømmelse, men heller ikke presse-dømme en mann unødig. Vi må altså være ekstremt pertentlige med hva vi sier og ikke sier, og vi må være påpasselige med hva bevisene sier og ikke sier.

En perfekt jobb for hovedstrømsmediene, med andre ord. Det er tross alt de de som er profesjonelle formidlere av ekte nyheter. Eller?

Da Washington Post først publiserte Christine Blasey Fords’ anklager mot Kavanaugh, kom hun med påstand om at Kavanaugh hadde prøvd å voldta henne en sommer i 1982. Som bevis la hun fram:

– En løgndetektortest.
– Notatene til sin terapeut, som hun skulle ha nevnt voldtekten for i 2012.
– Utsagn fra fire bekjente, som hun skal ha nevnt voldtekten for.

Videre oppga hun at tre mennesker utenom henne selv og Kavanaugh skal ha vært på festen, altså tre potensielle vitner.

Det var selvfølgelig også ting som talte imot. Ford hadde for eksempel ikke kommet med noe tid eller sted utenom «sommer 1982 i Maryland», som altså er svært vagt. Hun hadde ikke rapportert det til politiet, og heller ikke nevnt det til noen av sine venner eller foreldre før i 2012. Per i dag har hun fortsatt ikke anmeldt saken til det lokale politiet. Kavanaugh på sin side har i løpet av sin karriere fått bakgrunnen sin grundig gransket ved mange anledninger da man ikke kommer høyt opp i systemet uten slike granskninger. Ingen tidligere gransking, ei heller annen historikk eller rykte, kunne peke på noen seksuell aggresjon eller forbrytelse av noe slag.

Å bruke en løgndetektortest som bevis er videre ikke spesielt profesjonelt da løgndetektorer er kjent som kvakksalveri av hele det vitenskapelige miljøet – og Ford, som er professor i psykologi, må ha visst om dette. Man må derfor se helt bort ifra dette «beviset».

Notatene fra hennes behandler, vil hun ikke vise til senatets høringskomite. Vi må altså ta henne på hennes ord angående dem; som er at hun i 2012 fortalte om en forsøkt voldtekt i hennes fortid (men uten å nevne navn). Hun skal også ha fortalt tre av sine venner og sin ektemann om et overgrep i hennes fortid i henholdsvis 2012, 2013, 2016 og 2017. Vitnemålene inkluderer fortsett ikke det vitale «hvor og når», og bare et par av dem inkluderer «hvem».

Intet av dette er strengt tatt bevis; det er kun vitnemål på at hun har fortalt at hun ble angrepet til noen 30 år etter hendelsen. Ettersom disse vitnemålene ikke kan etterprøves av noen og de kommer fra mennesker som står henne nær må de også sees i lys av dette.

Når tiden gikk og bevisene ble gransket nærmere, ble ikke ting bedre. De tre personene som skal ha vært på festen der angrepet skulle ha skjedd ble kontaktet av diverse journalister, hvorpå hver eneste en (!) av dem benektet å ha noe kjennskap til det angivelige overfallet; dette gjaldt også Fords beste venn, Leland Keyser.

Løgndetektortesten var knapt noe bedre. Testen stilte kun to generelle spørsmål, og ble derfor ikke utført i henhold til de standardene som tross alt foreligger for tester av den typen. Dobbelt opp ubrukelig med andre ord.

Reelle bevis fremført er altså lik null.

Eller snarere, minus to. Når en anklager fremfører et bevis som senere vises å være galt, må man anse henne som mindre troverdig med en god margin. I dette tilfellet er hennes vitnemål det eneste vi har å bygge en sak på – og Ford har blitt motsagt av sitt eget hovedvitne, og lent seg på bevis hun må vite er uholdbart.

Etter høringen forteller mediene oss at hun var «et troverdig vitne». Hva som gjorde henne troverdig er vanskelig å si, bevisene var det ikke. En edruelig oppsummering av fakta er dette: At Fords anklager mot Kavanaugh mangler enhver form for bevis, og at Ford nekter å oppgi selv de mest grunnleggende detaljer. Hvordan forsvarer man seg mot en anklage som hverken inneholder tid, sted, dokumentbevis, fysiske bevis eller vitner? Det går ikke. Det er en hekseprosess!

Det er derfor komisk, tragisk og skremmende at våre medier dekker saken som om det er en sak. I hver artikkel jeg leser om det, nesten skriker jeg inni meg: «Men det er jo ikke et fnugg av bevis!» Medienes dekning bærer preg av at de enten tror på Ford, eller at det er uvisst hva som skjedde. Men det er det jo ikke! Anklagen har ikke hold overhodet. Og den antakelsen burde ligget til grunn for all dekning i denne saken. Alt annet er å legitimere en falsk anklage og behandle Kavanaugh som skyldig inntil det motsatte er bevist.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.