Den internasjonale domstolen i Haag beordrer USA til å oppheve sanksjoner mot Iran som rammer sivil luftfart og som hindrer import av mat og medisiner.
Iran brakte USA inn for FN-domstolen ICJ i sommer. Nå er det klart at domstolen anser amerikanske sanksjoner som går utover flysikkerheten og den humanitære situasjonen i Iran, for ulovlige.
Dette omfatter blant annet mat, medisiner, medisinsk utstyr og jordbruksprodukter, samt flydeler, opplyste sjefsdommer Abdulqawi Yusuf da han kunngjorde kjennelsen onsdag.
Domstolen tar imidlertid ikke stilling til en rekke andre sanksjoner som er rettet mot iransk næringsliv. Men den ber partene om ikke å forverre tvisten ytterligere.
ICJ er FNs øverste juridiske organ i saker mellom FNs medlemsland. Domstolens avgjørelser er bindende og kan ikke ankes, men den har ingen mekanismer som presser stater til å respektere avgjørelsene. Onsdagens kjennelse er dessuten av foreløpig karakter. Den endelige beslutningen kan det ifølge eksperter ta flere år å komme fram til.
De amerikanske sanksjonene mot Iran er gjeninnført som følge av at USA har trukket seg fra atomavtalen, som skal sikre at Iran ikke utvikler atomvåpen. Iran har ifølge internasjonale inspektører overholdt avtalen, som ble inngått i 2015.
Richard Nephew, en ekspert som deltok under atomavtaleforhandlingene, mener at ICJ-saken først og fremst vil ha en symbolsk effekt.
– Det iranske utenriksdepartementet vet at det overfor publikum, som er verdenssamfunnet, må fremstå som den krenkede part, sa Nephew til BBC før kjennelsen falt.
Han er imidlertid ikke overbevist om at president Donald Trump vil rette seg etter en avgjørelse fra en institusjon han har null respekt for. Samtidig er kjennelsen viktig når det gjelder folkemeningen, mener Nephew.
USAs utenriksminister Mike Pompeo har tidligere omtalt Irans søksmål som misbruk av FN-domstolen.
Første bolk av de amerikanske sanksjonene mot Iran ble gjeninnført i august. De rammet blant annet Irans eksport av tepper og nøtter, samt tilgangen på dollar. Sanksjonene har også stanset Irans import av nye passasjerfly, selv om kontraktene allerede er inngått
Iran har de siste årene vært rammet av flere alvorlige flyulykker, noe som kobles til at landets flyflåte er gammel og slitt etter år med tidligere sanksjoner.
I november vil sanksjonene også ramme landets oljeeksport, landets viktigste inntektskilde.
Utenriksminister Mohammad Javad Zarif har kalt dem for en form for psykologisk krigføring, og under den fire dager lange rettshøringen i slutten av august anklaget Irans advokater USA for å strupe landets økonomi.
De andre landene bak atomavtalen – Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og Tyskland samt EU – er sterkt imot USAs avgjørelse om å skrote atomavtalen, og de har iverksatt tiltak for å bevare den.
Likevel har en rekke vestlige selskaper trukket seg ut av Iran i frykt for å bli rammet av de amerikanske sanksjonene hvis de blir værende.
* Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU.
* I bytte mot innsyn i Irans atomprogram er økonomiske sanksjoner mot Iran og landets oljenæring blitt opphevet.
* President Donald Trump kunngjorde 8. mai at USA trekker seg fra avtalen og at sanksjonene gjeninnføres. Det har fått en rekke vestlige selskaper til å trekke seg ut av Iran.
* Fra 7. august gjelder sanksjonene for Irans bil- og metallindustri, inkludert kjøp av gull. USA forbyr også import av iranske tepper og pistasjnøtter, og Iran får ikke lenger tilgang til amerikanske dollar. USA har også trukket tilbake tillatelser som åpnet for at Iran kunne kjøpe amerikanske og europeiske fly.
* Fra 4. november vil også oljeeksporten rammes, i tillegg til at Iran ikke lenger vil ha tilgang til amerikanske banker og finansinstitusjoner.
* Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har Iran til nå etterlevd sin del av atomavtalen.
* De andre landene støtter fortsatt avtalen og har forsøkt å finne tiltak som vil motvirke de amerikanske sanksjonene.
(©NTB)