Etter å ha fulgt høringene i justiskomiteen i det amerikanske senatet forrige uke om Trumps kandidat til amerikansk høyesterett, Brett Kvanaugh, og samtidig sammenlignet med gamle opptak fra 1991, om George HW Bush’s kandidat til høyesterett, Clarence Thomas, som også var beskyldt for seksuell trakassering, så kan vi si følgende: Venstresiden er utrolig ondskapsfull! De viser tydelig at man skyr ingen midler for å stanse konservative kandidater. Målet helliger alle midler, og individet, i dette tilfelle to rettsskafne menn, blir hetset og mobbet på et nærmest uvirkelig vis.
Nå avdøde Charles Krauthammer sa at det er to ting du må vite om politikk: Konservative mener venstresiden er dumme, og venstresiden mener konservative er onde. Når skal konservative som realister begynne å innse at venstresiden er onde? Jeg er selvsagt enig i at venstresiden framstår for mange som uvitende fjols, siden deres politikk stort sett handler om utopier, frambragt av teorien om at mennesket er grunnleggende godt, men vi må begynne å innse at den moderne venstresiden begynner å ligne mer på fascismen som preget den ytre venstresiden i Norge på 60-70 og 80-tallet.
Motstandere skal ikke bare stoppes, de skal knekkes, fornedres, latterliggjøres, mobbes, ydmykes til de skjønner at det å prøve seg på å stanse venstresiden har konsekvenser både for dem og deres familier, arbeidsplass og lokalsamfunn. Dette var tydelig også i 1991, men med sosiale media har farten og konsekvensene eksplodert.
Hva gjør så konservative? Ser man på debatten i Senatet så blir vi så livredde for å opptre uhøflig foran kvinnen som kom med uverifiserbare påstander om seksuell trakassering på en slik måte at en kvinnelig aktor ble hentet inn for å unngå at gamle hvite menn skulle bli framstilt som ufølsomme. Dette gjorde igjen at kvinnen med påstandene ble behandlet som et lite barn, som stort sett fikk bable i vei, uten å bli motsagt for alle sine inkonsekvente utsagn.
Når Trumps kandidat skulle forhøres, så snudde rollene totalt, venstresiden tok kommando med ufine påstander og spørsmål, mens konservative fortsatte med kvinnelig aktor. Heldigvis tok senator Lindsey Graham kommando med en skikkelig tirade mot behandlingen av Trumps kandidat, men da var allerede mye av skaden skjedd.
Dagen etter, på fredag, ble det klart at en konservativ senator, Jeff Flake bukket under for det enorme presset, og krevde minst en uke utsettelse med ny FBI-etterforskning av påstandene.
Hvilken lærdom kan vi ta av dette? Konservative må slutte å være naive i forhold til venstresiden. Smilene deres er tillært, og forsvinner når kameraene slås av.
Selv om politikken deres oppleves dum for konservative med erfaring og kunnskap, så er ikke venstresidens ledere det. De er knallharde, falske, ideologiske, og de støttes av media, byråkratiet og dessverre også konservative som tror at de blir mer populære hvis de samarbeider med dem. Konservative må kalle en spade for en spade, og ta diskusjonene derfra.
Vi må ikke havne i fella deres med å hyle usakligheter, men forstå ondskapen til lederne og forstå at folk er i dag i hovedsak uvitende om politikk, de tenker fra sak til sak og de blir mer og mer egoistiske. Dette gir venstresiden makt, men samtidig gir det oss store muligheter når vi forstår tankegangen. For folk flest er fornuftige. Men de må bli fortalt sannheten, og da må konservative slutte å opptre som idioter, og tro at venstresidens ledere er smilende fjols som vil forandre mening bare de blir jattet nok med.