Etter flere år med korrupsjon og vanstyre har opptakten til valget i Bosnia vært preget av politikerforakt. Samtidig vedvarer fortidens etniske spenninger.
– Dere har løyet til oss i flere år. Ingen politiske partier er velkomne i Podgora, lyder budskapet på plakaten som er hengt over torget i landsbyen Podgora.
Enkelte politiske valgkamparbeidere trosset budskapet og hang opp politiske plakater i landsbyen. Lokale beboere rev noen av dem ned, mens de sprayet «leste dere ikke? Vi har fått nok!» over andre.
I forkant av søndagens valg er det få i Bosnia som forventer store endringer i landet. Økonomien er svak, arbeidsledigheten er høy, infrastrukturen er famlende og korrupsjon er utbredt.
– Vi er lei av at de kommer til oss med fortellinger og historier for å vinne stemmer. Dagen etter valget er det som om de aldri har snakket med oss, sier 47 år gamle Adi Silajdzic.
Landets skjøre tilstand forverres ytterligere av at fortidens etniske spenninger fortsatt truer fellesskapet.
Bosnias borgerkrig, som varte fra 1992 til 1995 og krevde 100.000 liv, resulterte i Daytonavtalen. Den deler landet i to deler: Én hvor det bor bosniske serbere, og én hvor befolkningen i all hovedsak består av muslimer og bosniske kroater.
I tillegg har landet et presidentskap som må bestå av én muslim, én serber og én kroat. Lederskapet roterer hver åttende måned.
– Bosniske politikere har satt landet i en etnonasjonalistisk felle, der frykt for «den andre» er skapt og spredt. Slik har etnonasjonalistiske politikere styrt landet i flere tiår, mener politisk analytiker Tanja Topic.
– I mellomtiden sier de ikke ett eneste ord om fattigdom, til tross for at Bosnia er blant Europas fattigste land, sier økonomen Zarko Papic.
Den ledende bosnisk-muslimske kandidaten, mediemogulen Fahrudin Radoncic i det muslimske SDA-partiet, er mer liberal enn sin forgjenger og antas å være i stand til å forhandle med kroatene og serberne.
Den ledende serbiske presidentkandidaten, nasjonalistiske Milorad Dodik fra det sosialdemokratiske partiet, har imidlertid gjentatte ganger kalt Bosnia et «mislykket konsept». Han har tatt til orde for løsrivelsen av den serbiske delen av Bosnia – som han selv har ledet i en årrekke.
– Se ikke på Bosnia som en stat, men som et territorium, sa han nylig.
Kroatene er en minoritet i den kroat-muslimske delen av landet, og kroatiske nasjonalister ønsker en tredje landsdel for kroater. Forslaget støttes av den sittende kroatisk presidenten i Bosnia, Dragan Covic, som håper på gjenvalg. Men forslaget avvises av hans kroatiske motstander Zeljko Komsic.
– Det vil føre til krig, advarer han.
(©NTB)