Tvilende senatorer bekrefter at de vil støtte Brett Kavanaugh. Dermed er flertallet trolig sikret slik at Donald Trumps kandidat kan innta USAs høyesterett.
Et fåtall ubesluttsomme senatorer har sørget for fortsatt usikkerhet rundt utfallet av den dramatiske og langvarige prosessen med å fylle det ledige dommersetet.
Fredag kveld norsk tid ble imidlertid flertallet så å si sikret. Da erklærte republikanske Susan Collins at hun vil stemme ja i den endelige avstemningen om Kavanaugh, som ventes å skje i Senatet lørdag.
De øvrige senatorene har fra før valgt side. Dersom de ikke ombestemmer seg i siste liten, noe som regnes som svært usannsynlig, blir Kavanaugh etter alt å dømme ny høyesterettsdommer i USA.
53-åringen lå i sommer an til å bli godkjent uten problemer, men hans skjebne har vært uviss siden midten av september. Da sto to kvinner fram og anklaget ham for seksuelle overgrep på 1980-tallet. Kavanaugh benekter alle anklagene.
Senator Collins fra Maine hadde fram til fredag ikke villet si om hun ville stemme for Kavanaugh, og alles øyne var rettet mot henne da hun inntok talerstolen i Senatet fredag.
Etter en over 40 minutter lang tale der hun kritiserte den kaotiske og uverdige prosessen rundt Kavanaugh, bekreftet Collins at hun vil stemme for å godkjenne Kavanaugh.
– Jeg tror ikke at disse anklagene på rettferdig vis kan forhindre dommer Kavanaugh i å tjene som høyesterettsdommer, sa senatoren og begrunnet sin beslutning med troen på uskyldspresumpsjonen.
Også den demokratiske senatoren Joe Manchin bekrefter at han, som eneste fra opposisjonen, vil stemme med det republikanske flertallet.
Én republikansk senator, Lisa Murkowski fra Alaska, vil stemme nei. Republikanerne har et knapt flertall på 51 mot 49 demokratiske senatorer. De har derfor råd til å miste denne ene stemmen, så lenge visepresident Mike Pence er på plass med sin dobbeltstemme.
Med hårfin margin vedtok et flertall av senatorene i en såkalt prosedyreavstemning fredag å holde en endelig avstemning i plenum.
Stemningen i kongressbygningene har vært spent hele uka. En lang rekke motstandere av Kavanaugh, inkludert kvinner som har vært ofre for seksuelle overgrep, har konfrontert senatorene i korridorene med krav om å stemme imot.
Flere av senatorene har ikke bare vært bekymret for anklagene om seksuelle overgrep. Også måten en rasende og følelsesladd Kavanaugh forsvarte seg i Senatet på, mener flere kan tyde på at han ikke har det rette temperamentet for en dommer i høyesterett, og at han ikke er så upartisk som en dommer bør være.
Fredag hadde hele 2.400 amerikanske jussprofessorer signert et opprop med kraftig kritikk av Kavanaughs opptreden under senatshøringen. Dommeren mangler det «juridiske temperamentet» som kreves for å sitte i høyesterett, mener de.
Kavanaugh selv forsvarte seg torsdag kveld i en artikkel i Wall Street Journal, der han innrømmet at han kanskje gikk litt langt og sa enkelte ting han ikke burde ha sagt.
Republikanerne fastslo torsdag at en ny FBI-rapport ikke inneholdt ny informasjon om anklagene mot Kavanaugh for seksuelle overgrep. Demokratene har imidlertid gått hardt ut mot granskingen og kaller den mangelfull. Etterforskningen pågikk i under en uke, og Kavanaugh ble ikke selv avhørt.
Rapporten er så hemmeligstemplet at senatorene bare får lov til å lese den etter tur i et avlåst rom.
53 år gamle Kavanaughs inntreden i USAs øverste domstol vil i generasjoner framover kunne gi en høyesterett med konservativt flertall, som kan komme til å slå tilbake abortlover og våpenlover.
(©NTB)