Økende etnisk polarisering preger valget i Bosnia-Hercegovina, der politikerne anklages for å gi blaffen i massiv utvandring og store økonomiske problemer.
Tradisjonelle valgsaker har glimret med sitt fravær i forkant av søndagens valg i landet der makten formelt er delt mellom bosnjaker, serbere og kroater. Mange velgere sier de har mistet tilliten til politikerne, som anklages for å spille på frykt for å klamre seg til makten.
– Jeg tror nasjonalistene atter en gang vil vinne, og at ingenting vil endre seg, sier forretningsmannen Armin Bukaric (45) til nyhetsbyrået AFP i Sarajevo.
Mange deler hans syn. Politikerne synes mest opptatt av å vinne terreng for sine respektive folkegrupper, og gamle motsetninger kommer til overflaten i det unge landet.
Flere presidenter
– Polariseringen i samfunnet øker, og den politiske debatten preges i økende grad av etniske motsetninger, sier Palmecentrets generalsekretær Anna Sundström.
Da borgerkrigen etter oppløsningen av Jugoslavia tok slutt i 1995 ble et tredelt presidentskap opprettet. Én representant for bosniaserberne, én for bosniakroatene og en for de muslimske bosnjakene, skulle dele på presidentposten.
Tanken var at modellen skulle forene de ulike etniske gruppene, som kjempet mot hverandre i den brutale krigen. Men 23 år etter krigens slutt, er det langt fra tilfellet.
Unge rømmer landet
I valgkampen har politikerne forsøkt å vinne velgere ved å snakke om gamle sår fra krigen, på bekostning av diskusjoner om politiske saker som i større grad opptar folk i hverdagen. I Sarajevo opplever enkelte at den politiske debatten nå kan minne om den som rådet før krigen brøt ut, forteller Sundström, som nylig har kommet tilbake fra et besøk i hovedstaden.
Bosnia er et av Europa fattigste land. I løpet av fjoråret forlot hver 20. innbygger hjemlandet, ifølge det svenske Palmecentret. Framtidstroen er skrantende, spesielt blant unge.
Krever selvstyre
Av de politikerne som stiller til valg på det tredelte presidentembetet, tar flere til orde for større selvstyre for sin folkegruppe, med unntak av muslimene, som ønsker å bevare et samlet Bosnia. Milorad Dodik, som ligger an til å ta den serbiske presidentposten, har ikke lagt skjul på at han vil løsrive den serbiske delstaten Republika Srpska.
Den bosnisk-kroatiske favoritten Dragan Covic er et eksempel på hvordan retorikken fra den kroatiske minoriteten spisset seg til de siste årene. Han krever en selvstyrt del av landet for sin folkegruppe, som i dag inngår i en føderasjon med landets muslimske befolkning.
Liberale kandidater som støtter et sivilsamfunn uten etniske skillelinjer, har i stor grad blitt marginalisert.
«Etno-nasjonalistisk felle»
– Bosniske politikere har satt landet i en etno-nasjonalistisk felle, der frykt for «den andre» er skapt og spredt for å beholde kontroll, mener den politiske analytikeren Tanja Topic fra Bosnia.
– I mellomtiden sier de ikke ett eneste ord om fattigdom, til tross for at Bosnia er blant Europas fattigste land, sier økonomen Zarko Papic.
Korrupsjon er utbredt, arbeidsledigheten er på rundt 20 prosent, og gjennomsnittslønna ligger på under 4.000 kroner i måneden.
– Folk i Bosnia føler seg utmattet og kyniske. De ser ingen løsning ettersom de politiske spørsmålene er så vanskelige, sier Sundström.
(©NTB)