Inntekter utenom petroleumsvirksomhet er NOK 1 117 milliarder mens utgiftene er NOK 233 milliarder høyere. Differansen tas fra Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet).
Pressen fokuserer på det faktum at dette er innenfor handlingsregelen. Men en mer relevant vinkling er å konstatere at staten bruker 21% mer enn den tar inn i skatter i fastlands Norge. Dette er et overforbruk som skader vår konkurransekraft.
Videre bør man merke seg at dette overforbruket har pågått en tid og ser ut til å fortsette i overskuelig fremtid.
Intet politisk parti kan vinne et valg hvor hovedsaken er å redusere statens budsjett med NOK 233 milliarder.
Det er også verdt å merke seg at merverdiavgift posten øker med 6,3% i 2019. Det kan være økning i satsene, økt realvekst (anslått til 2,7%) eller prisvekst. Det kan se ut som inflasjonen øker.
Totalt øker skatteinntektene med 6,7%. Realveksten anslås til 2,7%. Økt inflasjon øker statens inntekter. Basert på disse tallene synes inflasjonstall fra SSB å være noe undervurdert.
Vi vet at norske husholdninger har en innenlandsgjeld på NOK 3 400 milliarder som har vokst kraftig de siste ti år og den fortsetter å vokse årlig rundt 6%. Så det er ikke bare staten som lever over evne. I tillegg til dette har vi et import overskudd rundt NOK 235 milliarder.
Norsk BNP er sammensatt av privat sektor konsum og investeringer. Her utmerker husholdningene seg med sitt overforbruk og øker sin gjeld med rundt NOK 200 milliarder årlig. Staten bruker 21% mer enn den tar inn i inntekter, dvs rundt NOK 233 milliarder, og på toppen av dette har vi eksport underskuddet.
Denne elleville pengebruken forsvares ved å vise til petroleumssektoren. Ingen har fokus på nasjonenes konkurransekraft, delvis fordi NOK har svekket seg med nesten 50% mot andre sentrale valutaer siste 5 år. Det har reddet deler av vår konkurransekraft.
Mens politikere, byråkrater, akademikere og journalister fokuserer på at pengebruken er innenfor handlingsregelen, still deg spørsmålet om dette er en økonomisk modell som kan overleve.