Lily Bandehy
Forfatter og skribent
Iranere demonstrerer mot Israel i Teheran 18.. mai. Foto: AFP PHOTO / STRINGER
Del saken
  • 1.7K
  •  
  •  
  •  
  •  

Det er tragisk å lese historie om Persia. «Nøytrale» bøker, skrevet av ikke-muslimske historikere, har vært sensurert i Iran og andre muslimske land. Jeg er heldig som bor i Norge, og dermed har tilgang på alle bøker som er utgitt i Europa og USA etter at millioner av iranere måtte rømme landet som følge av Khomeinis maktovertagelse.

I muslimske land er sensuren total for alle forfattere, særlig gjelder dette historikere og andre forskere. Mange er fengslet, torturert og drept  som følge av ulike lover mot blasfemi. Islam er villig til å bruke ekstrem vold for å hindre diskusjon og tvil rundt den eneste godkjente Sannheten. Det er slik islam har vokst: gjennom trusler, vold og historieforfalsning.

Hvis alle iranere hadde fri tilgang til alle ulike perspektiver på persisk historie, hvis de visste hva islam hadde gjort med den persiske kulturen og sivilisasjonen, så hadde Khomeini aldri kommet til makten.

Muhammedanerne fullførte sin erobring av Persia rundt år 650, og erstattet et svekket Sasanide-dynasti. I hundrevis av år hadde Persia vært i sterk konkurranse med Romerriket. Begge hadde høykultur, en rik økonomi og imponerende arkitektur. Kunsten var høyt prioritert, det samme gjaldt vitenskaper som matematikk, geometri, astronomi og medisin. Persia hadde både postsystem og vannfordelingssystem. Rester av vannsystemet kan fortsatt ses i Persepolis.

Arabernes eneste sivilrettslige sted på denne tiden var Jemen – og fyrsten av Jemen ble støttet og valgt av den persiske kongen. Jemen var geografisk sett strategisk plassert, og hadde lenge vært av interesse for både romerne og perserne.

De arabiske stammer som spredte seg fra den arabiske halvøy var stort sett nomader og landeveisrøvere som levde av å plyndre karavaner (slik Muhammed også gjorde i starten av sin militære karriere). Allikevel klarte de å erobre Persia. Erobringen ble forenklet av den kaotiske indre tilstanden mot slutten av sasanidernes regjeringstid: det var oppløsning, indre strid, religiøse konflikter og borgerkrig. Veien lå åpen for islam.

Det første muhammedanerne gjorde etter erobringen av Persia, var å brenne alt av kulturell verdi: bøker, biblioteker, kunst, alt som persernes kultur og lange historie hadde skapt. Hele den persiske historie og vitenskap gikk opp i flammer, alt som minnet om det gamle Persia ble ødelagt eller stjålet. Alle persere ble tvunget til å lære arabisk, for å kunne lese Koranen på det eneste godkjente språket.

Muhammedanere – et primitivt folkeslag som omtrent hadde levd som dyr og livnært seg av landeveisrøveri – hadde altså underlagt seg en av verdens største og mest utviklede sivilisasjoner. Alt av kulturell og vitenskapelig verdi ble ødelagt, brent eller stjålet – og ingen persiske bøker fra før-islamsk tid er bevart.

Perserne ble raskt terrorisert og undertrykt. Enhver mistenkt for opprør eller motstand ble halshugd. Reelle opprør endte i blodbad. Byer og landsbyer ble røvet og brent, folket ble drept eller ført bort i slaveri. Skattetrykket var ekstremt, selv hunder og katter ble skattlagt. I en by som ikke klarte å betale pålagt skatt ble 40.000 drept på én dag. Islams glade budskap ble spredt ved hjelp av sverdets makt.

I fem hundre år var muhammedanerne i Iran. De ødela hele den persiske sivilisasjonen. Persiske intellektuelle ble tvunget til å uttrykke seg på arabisk, og alt som ble bygd, tegnet og skrevet ble deretter fremhevet som eksempel på «islamsk kultur».

Hvis iranerne hadde kjent til de vestlige perspektivene på persisk historie, eller hvis de hadde lest Al-Tabaris samtidige historie, så hadde iranerne vendt seg mot islam og heller alliert seg med jødene og Israel. For perserne har ingen dårlig erfaring med jødene. Ingen jøder har drept persere, stjålet deres eiendom eller ødelagt deres sivilisasjon. Jødene i Persia var godt integrerte handelsfolk som kunne blitt fullt ut aksepterte som persere. Men på grunn av islamsk indoktrinering ble jødene etterhvert isolert.

Etter Khomeini ble Iran ødelagt på nytt. Bøker og kunst ble ødelagt, skulpturer og statuer som ikke passet med islamsk tankegang ble rasert. Irans oljepenger ble brukt til å bygge opp bl.a. Hizbollah. Iranske oljepenger ble brukt til å destabilisere Palestina, Syria, Libanon, Irak og Jemen. Mange iranske liv har gått tapt, særlig i den blodige krigen mot Irak (1980-88).

Og Khomeini utpekte Israel som hovedfiende. Israel skulle fjernes fra kartet.

Folket i Iran er slitne nå, etter førti år med arbeidsledighet, inflasjon og fattigdom. Mange iranere lever under fattigdomsgrensen. Unge, ressurssterke iranere drømmer om en fremtid og reiser ut av landet. Mens Iran bruker alle sine ressurser på islam.

Hvis iranere hadde kjent til den persiske historien hadde de strukket ut en hånd mot Israel, og levd i et fredelig og rikt land. Men mullahene er ikke opptatt av historie. De er mer opptatt av hvordan kvinnene dekker til håret, eller om man skal gå på toalettet med den høyre eller venstre fot først.

  • 1.7K
  •  
  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]