Eirik Jensen innrømmer å ha hatt mange møter med hasjimportøren Gjermund Cappelen som han ikke har loggført i politiets etterretningsregister.
I Borgarting lagmannsrett tirsdag forklarte han det med at kvaliteten på informasjonen han fikk fra Cappelen, ikke alltid var like god.
– Det handler om erfaringer, om pila peker i gal retning. Men det er mange notater som er beriket med ting som kommer fra Cappelen. Da holder de mål, men det er ikke alt som gjør det. Det kan være informasjon som det er vanskelig å verifisere, sa Jensen på den første dagen av utspørringen av ham.
Det var en nyklippet og offensiv Eirik Jensen (61) som tirsdag tok plass i vitneboksen i sal 250 i Oslo tinghus. Der skal han forsvare seg mot tiltalen på korrupsjon og medvirkning til innførsel av nærmere 14 tonn hasj, som Gjermund Cappelen hevder han smuglet til Norge i årene 2004 til 2013.
Jensen hevder at Cappelen var hans informant, mens Cappelen hevder at Jensen var en betrodd og betalt politimann på innsiden i hasjnettverket han bestyrte.
– Hvem kan verifisere, spurte aktor, leder for Spesialenheten for politisaker Jan Egil Presthus.
– Noen ganger gjør jeg det, svarte Jensen.
Som avdelingsleder for avsnittet for Spesielle Operasjoner (SO) på 2000-tallet var Jensen blant annet med på å utforme en egen informantinstruks, der notoritet – altså grundig og etterprøvbar loggføring – står sentralt.
– Er det møter med Cappelen som ikke har ført til noen form for notoritet, spurte Presthus.
– Ja, det vil jeg si, svarte Jensen.
Det knytter seg stor spenning til om Jensen vil forklare seg annerledes enn han gjorde i Oslo tingrett. Der ble han ikke trodd av dommerne, som dømte ham til 21 års fengsel.
Aktoratet begynte i den forsiktige enden på den første dagen av utspørringen av ekspolitimannen, en runde som er ventet å ta minst tre uker.
Presthus startet utspørringen ved å vise til et hjelpedokument om Jensens ansettelsesforhold ved Oslo politidistrikt. Allerede der måtte Jensen korrigere flere av opplysningene.
Presthus ville også vite hvorfor Jensen utga boka «På innsiden» ni måneder etter han ble pågrepet i 2014, i en periode der han nektet å forklare seg for politiet.
Jensen forklarte at det å sitte i varetekt og møte sitt eget ansikt på avisenes førstesider hadde vært svært tøft.
– Det slet meg helt i bånn. Boka ble en redningsplanke for meg. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten den, sa Jensen.
Det vil bli langt vanskeligere for Jensen å svare på spørsmål om de drøyt 1.300 tekstmeldingene mellom ham og Cappelen, de mange kontantinnskuddene og baderomsoppussingen på gården på Fenstad.
Presthus gravde også i Jensens forhold til tolletaten opp gjennom årene. Mens Jensen var leder for avdelingen for spesielle operasjoner (SO) på begynnelsen av 2000-tallet, ble et eget samarbeid mellom politiet og tollvesenet, PTO, etablert.
– Det kom i stand som en konsekvens av at vi hadde tollere i hospitering. Vi så nytten av hverandres kapasitet og ville jobbe tettere sammen, forklarte Jensen.
Cappelen har blant annet hevdet at Jensen hadde kontroll på tolloperasjoner og tipset ham om når det var klart å smugle hasj over grensa. I tingretten avviste både Jensen og ansatte i tolletaten at Jensen kunne ha slik informasjon.
(©NTB)