I en 85 sider lang intern Google-briefing argumenteres det for at den amerikanske ytringsfrihetstradisjonen ikke lenger er passende for selskapet. Det skal være flere faktorer som har avgjort dette, blant annet valget av Donald Trump som USAs president. Briefingen er blitt lekket til Breitbart News.
I dokumentet, som er titulert «Den gode sensor», innrømmes det at Google og andre plattformer nå «kontrollerer majoriteten av samtalene online» og at de har beveget seg mot sensur, i respons på den uønskede utviklingen i politiske hendelser verden over. Eksempler som trekkes frem i dokumentet inkluderer blant annet AfDs kraftige vekst under valget i Tyskland i 2016.
I den interne briefingen heter det at usensurert ytringsfrihet er et «utopisk narrativ» som er blitt underminert av nylige hendelser og «dårlig oppførsel» fra brukere. Det påstås at de sosiale plattformene blir dratt mellom to inkompatible posisjoner, en der ytringsfriheten er idealet, og en annen der «sikkerheten» prioriteres.
Den førstnevnte omtales som den «amerikanske tradisjonen», man «prioriterer ytringfriheten for demokratiets skyld, ikke for høflighet». Den sistnevnte blir kalt den «europeiske tradisjonen», og den skal visstnok prioritere «verdighet» og «høflighet» fremfor frihet. I briefingen heter det at de sosiale plattformene nå beveger seg mot den «europeiske» tilnærmelsen.
Google hevder i dokumentet at ytringsfrihet på internett skaper grobunn for konspirasjonsteorier. Som eksempel bruker internettgiganten daværende presidentkandidat Donald Trumps kommentarer i 2016 om at Google undertrykket og skjulte negative søkeresultater om Hillary Clinton.
Dr. Robert Epsteins uavhengige research på området bekrefter imidlertid Trumps «konspirasjonsteori» som sann. Disse undersøkelsene fant at Google søkeresultat favoriserte Hillary Clinton i 2016.
I dokumentet brukes dessuten russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget som et påskudd for å endre praksis. Man adresserer imidlertid ikke det faktum at effekten utenlandske «boter» og propaganda i sosiale medier har liten effekt på velgerne, ifølge ledende psykologer.
I briefingen beklager man seg dessuten over at vanlige mennesker har mulighet til å adressere redaktørstyrte medier og autoriteter fritt.
Det er ennå uvisst hvem «Den gode sensor» egentlig var ment for. Men det fremgår at selskapet har brukt store ressurser på å få produsert dokumentet.