Stoltenbergutvalget presenterte rapporten om kjønnsforskjeller i skolen fredag. Utvalget ledes av Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet, og skal avgi sin innstilling i form av en NOU i februar 2019. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

I norsk skole er det større forskjeller i prestasjoner mellom gutter og jenter enn i andre land, viser en rapport fra OECD.

Regjeringen nedsatte høsten 2017 et ekspertutvalg, ledet av direktør Camilia Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet. Mandatet var å undersøke hvorfor kjønnsforskjeller oppstår og hvilke tiltak og virkemidler som kan settes inn for å motvirke uheldige kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.

Fredag presenterte utvalget to rapporter som belyser forskjellene i læring mellom gutter og jenter i norsk skole, henholdsvis fra Norsk institutt for studier i innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Organisasjonen for samarbeid og utvikling i Europa (OECD). NIFU-rapporten viser at gutter opplever lavere forventninger til sine prestasjoner i skolen enn det jenter gjør.

– Tydelige forventninger fortjener alle å bli møtt med. Det betyr at noen har tro på deg og at du kan få det til, uttalte kunnskapsminister Jan Tore Sanner under presentasjonen.

Storer forskjeller
OECDs rapport viser at det innenfor skolesystemene i mange land er store ulikheter mellom kjønn. I hele 29 av 34 OECD-landene er det påtakelig kjønnsgap. I likhet med Sverige er Norge et av landene med størst ulikhet mellom kjønnene når det gjelder prestasjoner.

Begge landene havner nokså uventet i gruppe med Tsjekkia, Latvia, Slovakia og Slovenia.

Norske gutter har ifølge rapporten større sannsynlighet for å oppnå dårligere skoleresultater enn jenter og har samtidig lavere forventninger om høyere utdanning. Samtidig kommer det fram at det er stor forskjell mellom jenter og gutter når det gjelder fullføring av videregående skole.

Behov for tiltak
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner ønsker å iverksette tiltak som bidrar til at alle elever i norsk skole blir løftet fram.

– De rapportene vi har fått i dag, viser at jenter har gjort det bedre enn gutter helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Men konsekvensene for gutter som blir hengende etter, er mye større i dag. Det er fordi de skal ut i et arbeidsliv som stiller økende krav til formell utdanning, sa Sanner til NTB fredag.

Statsråden understreker at det allerede er satt i verk viktige tiltak, hvor kunnskapsløftet har vist seg å påvirke norsk skole positivt. Gjennom kunnskapsløftet har norske elever lært mer, flere har fullført skolen og flere møter fram til timene. Han understreker likevel at det er nødvendig med ytterligere grep for å løfte fram guttene.

Sanner må imidlertid vente til februar 2019 før han får Stoltenberg-utvalgets forslag til tiltak.

(©NTB)