Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix

«In spite of the attempts of many modern-day progressives to make him into a welfare-state redistributionist, Jesus was nothing of the sort.» – Larry Reed, økonomisk journalist og forfatter.

I disse dager snekres det på KrFs kiste, og påstanden om at Jesus ville stemt på venstresiden dersom han hadde levd i dag, blir luftet. Enkelte av hans tilhengere lever i den oppfatning at siden Jesus var snill, prekte strengt og tydelig mot grådighet og tenkte på de fattige, så er han en proto-sosialist.

Men er dette en korrekt vurdering av Jesu lære? Finnes det noe sted i Bibelen hvor han sier at det er riktig å stjele fra Peter for å betale Paulus? Eller at dette er statens oppgave? Det gjør faktisk ikke det, tvert imot kan man se at all overdragelse til de fattige skulle skje frivillig. Og i Vingårdslignelsen viser Jesus at han er tilhenger av fri avtalerett og differensiert belønning.

Jesus sa om seg selv at han skulle oppfylle Loven og Profetene, hvis grunnpillar er fundert på De Ti Bud. Det åttende heter: Du skal ikke stjele. Det tiende: Du skal ikke begjære din nestes eiendom.

Sosialisme er voldelig tilranelse av andres rikdom, om enn i edel hensikt. Jesus sa at de fattige vil dere alltid ha hos dere; mao. er det liten grunn til å tro at menneskeheten vil endre seg vesentlig. Noen faller alltid utenfor, rettferdig eller ikke.

Måten man hjelper de fattige på er helt vesentlig. Den unge mannen som ville inn i Guds rike fikk beskjed om først å selge alt han eide, for så å gi det til de trengende. Det var opp til ham selv om han så ville gjøre. Dette er et bilde på hvor vanskelig det for egen er kraft å tre inn i Herligheten, og det er nettopp denne kinkighet som gjør Jesu offerhandling viktig. I vår protestantiske kristenvariant sies det at kun ved troen kan vi bli frelst. Glem Himmelen som belønning for edle gjerninger. St. Bernhard (han som ga navn til hunderasen) sa at Helvete er fylt med gode intensjoner, og dette var flere hundre år før Luther presiserte hvor frelsen ligger.

Den Frie Vilje er et grunndogme i Kristendommen. Å «gi» til de fattige under tvang er ikke ensbetydenede med sjelens foredling. Når Jesus sier at man ikke kan tjene både Gud og Mammon, er det viktig å huske at kjærligheten til penger ikke er det samme som kapitalisme. Det er like sterk grådighet blant sosialister. Noen tror at de rike har masse penger i banken, men de ville neppe forblitt rike dersom ikke omløpsmidlene settes i arbeid. Å bade i penger, à la Onkel Skrue, er veien til undergang. Jesus understreker dette i lignelsen om Talentene, hvor den tjeneren som fikk størst profitt ble belønnet, mens han som av frykt for tap gravde dem ned, ble straffet.

Gud er en skaper, og en kapitalistisk entreprenør er også en som skaper, altså er han «lite ringere enn Gud». Mens én som dyrker Mammon, er en som dyrker omløpsmidlene per se, eller en som sløser dem bort i hedonisme. Disse karaktertrekkene finner man vel så ofte på venstresiden, og slik misunnelse og grådighet overfor sin rikere nabo har fint lite med Jesu lære å gjøre.

Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg.