Skjåk er hardt rammet av flommen som herjer søndag, og store deler av kommunen ligger under vann. Foto: Politihelikopteret / NTB scanpix

Det er en selsom opplevelse å se Dagsrevyen i disse dager. Det er bare et halvt år siden Norge var rammet av flom, og nå er det «på an igjen»! Som bergenser er jeg ganske vant til regn og kan for såvidt takle nedbøren mentalt, men for disse menneskene som nå rammes av flom må det være en mager trøst at vi fortsatt bevilger milliarder til vindmøller og CO2 innfangnings systemer i den tro at det vil forhindre klimakrisen i å bli verre!

Vel, den er blitt verre, uansett hva som er årsaken. Tragedien er at vi står hjelpeløse i å møte utfordringene, og vi har valgt virkemidler som ikke virker!

Det synes som om det overveiende flertall på Stortinget er hellig overbevist om at værgudene nok vil se i nåde til oss bare vi bygger tilstrekkelig med vindmøller og forbereder oss på CSS på Smeaheia ute i Nordsjøen. Her sitter pengene løst, ja vi nærmest kaster penger etter disse ypperste talsmenn for denne nye klima religionen som nå rir vårt land som en mare!

Men vi bevilger ikke mye til hverken flomvern eller til en effektiv planlegging for å kunne håndtere liknende situasjoner i fremtiden. Nei, alle pengene er jo gått til vindmøller og karbonfangst så bygdenorge må nok klare seg selv, som best de kan.

Jeg lurer på hvor ille det må bli før vi makter å reagere, og faktisk gjøre de nødvendige prioriteringer for å møte disse utfordringene. Jeg er redd vi ikke klarer å endre vår «klimapolitikk» denne gangen heller!