– Oljeprisen er i rød sone. Dyr energi er tilbake på et dårlig tidspunkt, da den globale økonomien taper fart. Vi trenger mer olje, advarte lederen for Det internasjonale energibyrået IEA, Fatih Birol, sist uke. Mer presist burde han vel ha sagt at økonomien taper fart på grunn av dyr energi.
Advarselen later til å falle for døve ører. I oljelandet Norge og i Europa forøvrig er det sterke krefter som ser verdens viktigste energikilde som mer av en forbannelse enn som den drivkraft for sivilisasjonen som den i virkeligheten er. Da vil oljekriser komme som en stor overraskelse. Vi begriper ikke hva det er som treffer oss.
Syklusen er i gang. Nøyaktig hvor den økonomiske smertegrensa går, veit ingen.
Europeisk oljepris pendler for tida i området 80-85 dollar. Det høres kanskje ikke så mye ut i forhold til kriseåret 2008, da den en kort periode rundet 120 dollars og toppet seg på 140 dollars fatet. Men det viste seg altså å være et historisk disruptivt nivå som verdensøkonomien ikke tålte. Det utløste en kraftig økonomisk krise, den såkalte finanskrisen, og prisen stupte raskt til under 40 dollars.
Så smått gjenvant oljeprisen terreng, og den pendlet i perioden 2011-2014 i området 100-120 dollar. Også dette var en historisk svært høy pris, og viste seg heller ikke holdbar i lengda. Det hemmet den økonomiske utviklingen, og rundt 2014 falt prisen til et nivå der den fluktuerte i et område rundt 40-60 dollars. Det var tilstrekkelig lavt til at den globale økonomien kunne gjenvinne krefter, og det la grunnlaget for den kortvarige økonomiske vekstperioden, også i OECD, som vi har sett de siste åra.
Sist oljeprisen var høy, var dollaren langt svakere enn i dag, ikke minst i forhold til norske kroner. 85 dollars betyr i 2018 en oljepris på nesten 700 kroner fatet, som er nær historisk rekord. For Norge som oljeøkonomi er ikke valutaen noe problem, men oljeimporterende land som har fått svekket sin valuta i forhold til amerikanske dollar begynner å nærme seg smertegrensa.
Birol nevnte India som et eksempel. Svekket rupee innebærer at inderne i virkeligheten nå betaler 100 dollars fatet. Det er klare tegn til at det rammer landets økonomi.
Hvis ikke de ledende oljeeksportørene gjør noe, kommer fjerde kvartal til å bli meget utfordrende, ifølge Birol. Etterspørselen er fortsatt meget sterk, og oljeeksporten fra Venezuela og Iran synker på grunn av USAs boikott. Saudi-Arabia har allerede økt produksjonen til 10,7 mill. fat/døgn, som er nær rekord. Hvor mye mer de måtte ha å gå på, er uklart.
I dag lever oljeselskapene igjen fett. Men den tid kommer da prisen selskapene trenger for å drive lønnsomt, ikke lenger er kompatibel med økende oljeforbruk. Dråpene blir både færre og dyrere. Det er en tid som ingen andre enn grønne gærninger ser fram imot.