Foreløpige tall viser at det er meldt inn rundt 500 skader på bygninger og innbo etter flommen i Sør-Norge. Nå kommer kravene om mer penger til sikringstiltak.
– Foreløpige anslag fra Finans Norge og Norsk Naturskadepool viser at det er meldt inn rundt 500 skader på bygninger og innbo. I tillegg kommer skader på en rekke biler. Tallene er foreløpige og kommer til å stige når flere får meldt inn skadene sine, sier kommunikasjonssjef Stine Neverdal i Finans Norge.
Flommen gjorde størst skade i Skjåk i Gudbrandsdalen og i Luster i Sogn og Fjordane. Den traff svært lokalt og har rammet enkeltsamfunn hardt. Foreløpig er det meldt inn skader for 100 millioner kroner, fastslår Finans Norge.
Et usedvanlig varmt vær med påfølgende snøsmelting og lokalt store mengder nedbør skapte det som minnet om en skikkelig vårflom, og som fikk store konsekvenser for svært mange.
Den dramatiske situasjonen førte til at justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp), kommunalminister Monica Mæland (H) og olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (H) bestemte seg for å fly opp til Skjåk i helikopter tirsdag for selv å se de omfattende skadene. De møtte både innbyggere, beredskapsmyndighetene, ordførere og fylkesmannen.
– Det gjør inntrykk å se de personene og husholdningene som er rammet så sterkt av de store ødeleggelsene. Det er samtidig bra å se stå på-viljen i de ulike etatene, og i disse mindre bygdene er man vant til at folk holder sammen og hjelper hverandre. Det virker også som at kommunen og Fylkesmannen har vært godt organisert, sier Wara til NTB.
Men de tre statsrådene slapp ikke uventet unna et unisont krav om mer penger til flomsikring etter at de hadde landet i fjellbygda i Gudbrandsdalen.
– Det er nå følelsene kommer. Det er nå arbeidet starter med å ordne opp igjen etter skadene. Vi må være forberedt i framtida, og jeg forutsetter at staten hjelper til, sa Skjåk-ordfører Elias Sperstad, ifølge Gudbrandsdølen Dagningen. I forsamlingen satt foruten statsrådene representanter for en rekke etater.
– Jeg kan ikke skjønne annet enn at det kan være fornuftig å bruke mer penger på beredskap og sikring, istemte Sel-ordfører Dag Erik Pryhn.
Om regjeringen velger å bidra med ekstra flomsikringskroner, er uvisst. Det som imidlertid er sikkert, er at regjeringen i fjor og de foregående årene satte av mindre og mindre beløp til sikringsarbeid i statsbudsjettene.
Mens Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har regnet ut at det er behov for 2,5 milliarder kroner til flom- og skredsikringstiltak over hele landet, foreslår regjeringen i statsbudsjettet for 2019 å bidra med 394 millioner kroner.
– Når slike hendelser som dette er over, vil vi vurdere hva som gikk bra, og hva vi kan lære av. Vi skal selvfølgelig gå gjennom dette, slik vi gjør med alle store hendelser, sier Tor Mikkel Wara.
Justisministeren understreker at det allerede brukes mye penger på sikringstiltak, men fastslår at man alltid kan gjøre nye vurderinger.
– Det er klart at vi har en værsituasjon som har vært spesiell i år, både med flom og med tørke. Så hvis man tror at dette vil gjenta seg mange ganger, må det avspeiles i hvordan man tenker når det gjelder forebygging og beredskap, sier Wara.
(@NTB)