Svensk media har nylig rapportert om et fall der en mann har blitt dømt av Halmstad tingrett for å ha delt islamfientlige meninger i en facebookgruppe med 4000 medlemmer. Mannen skal blant annet ha skrevet at muslimske samfunn «befinner seg på middelaldersnivå». Mannen vedgikk at han hadde delt innlegget, og sa at han hadde gjort det for å få igang en diskusjon om temaet. For dette dømte tingretten mannen til vilkårlig dom og 40 dagsbøter for «hets mot folkgrupp» (den svenske rasismeparagrafen).
Unnskyld en tidligere svensk statsborger i selvvalgt eksil, men hva er galt med Sverige? Landet som ga verden kullager, köttbullar, IKEA, ABBA og kjøleskap, gir sine egne innbyggere konformisme og meningsdiktatur. Dette er ikke første gang noen blir dømt for liknende ting. Dette er bare det seneste fallet i en lang rekke av fall hvor mennesker i Sverige har blitt dømt for sine ytringer. Takk og pris for at jeg ikke lenger bor i Sverige. Jeg vil ikke tenke på hva den svenske stat ville ha gjort med meg.
Det som er galt med Sverige er konformismen. Sverige er et land der alle skal være enige med hverandre, ellers blir det dårlig stemning, og slik kan man ikke ha det i Sverige. Bedre å være enig, ti stille eller jatte med. Ta det fra meg, jeg har bodd i Sverige i 28 år, og fulgt landet i de 12 årene som jeg har bodd utenfor landets grenser. Man kan i korthet si at i Sverige er 80% av folket hele tiden enige med hverandre – i hvert fall offisielt – og hvis man ikke er enig gjør man best i å holde kjeft. Ellers blir man mobbet ut.
I dagens Sverige risikerer man både juridiske konsekvenser, som å bli dømt for hets mot folkgrupp, og sosiale konsekvenser, som å miste jobben. Aktivister ringer til arbeidsgivere og forteller hva deres ansatte har skrevet på Facebook. En del av de aktivistene får statsstøtte i Sverige.
Dette er ikke noe nytt i Sverige. Den som har lest svensk litteratur vet kanskje også at August Strindberg bodde lange perioder utenlands, og at den svenske forfatteren Hjalmar Söderberg flyttet for godt til København. De med avvikende mening har aldri hatt gode kår i Sverige. Jeg mener at dette begynte som aller senest med Gustav Vasa, Sveriges konge 1523-1560, som var den som tok Sverige ut av Kalmarunionen, og som gjennomførte reformasjon og arvekongedømme i Sverige.
Gustav Vasa var ikke teologisk interessert – han ville rett og slett slippe konkurransen fra pavekirken. I stedet så han til at presteskapet i Sverige, som altså ble statstjenestemenn, leste opp beskjeder fra kongemakten i Sveriges alle kirker. På den veien er det.
Under 1600-tallet var det dødsstraff på å være romersk katolikk i Sverige. Selv om straffen alltid ble omvandlet til livstids landsforvisning. Da svenskene etterhvert ga opp den lutherske ortodoksien så ble i stedet sosialdemokratiet de som tok kontroll over sinnene. Og i et land der folk går i takt på den måten som i Sverige var det jo veldig hyggelig for sosialdemokratiet. Da de en gang hadde fått makt over svenskene så turte jo ingen å utfordre deres idéer. I dag er det politisk korrekthet og islamofili som gjelder. På 1600-tallet var det ikke lov å være romersk katolikk, i dag er det ikke lov å være imot islam.
Jeg ser dessverre svært lite håp for Sverige. Norge bør lære av det svenske eksemplet før det er for sent også i oljekongedømmet.