Steffen Engman. Foto: Skjermdump fra YouTube

… og like samtidig smiler han nok mye om dagen. Hvis man skal tolke preludiet i videoen hans på Resett, så vet han at han spilte rollen som retoriker, mens han liksom lammet de strategiske egenskapene han innehar. Hadde han ikke vært strateg, hadde han ikke klart å komme dithen at han er kommentert godt over 300 ganger på Resett. «Fienden».

For en «rant»! Wow! Det var et nydelig straffespark. I krysset. Men du hadde scoret uansett, Engman, for Resetts keepermoderator hadde forlatt buret. Manager Lurås sto på sidelinjen og lot det skje. Du har blitt innvilget en unntakstilstand i 24 timer. Det er så nærme man kommer «The Purge» i Norge. Alt er lov. Ingen straffeforfølgelse. At du likevel satte den i krysset står det respekt av!

Bloggkjedene

Bloggkjedene kommer, synes som det tyngste argumentet ditt. Men smak på det ordet. Blogg-KJEDENE. Flere av Resetts journalister og kommentatorer er headhuntet fra blogger. Maria Zähler og John M. Johansen. Sweedenwatch.com er et annet nettsted som er en av grunnsteinene i Resett. I tillegg leses Nistad, Krohn, Avnskog og en voksende underskog av andre modige skribenter (altfor mange glemt) på facebook og blogger. De inviteres inn. Ofte publiseres innlegg som før er skrevet på en blogg eller på facebook. Og er det ikke det Resett egentlig er? En invitasjon! Til å samles.

Hvordan skal alle herlige individualister som Steffen Engman og Resetts, i all hovedsak, velfunderte og informative kommentarfelt samles? Det er enten på Resett, som Engman erkjenner som det beste i et ikke-ideelt Norge, eller på et nytt Resett. New Resett? Det er som om Engman fremstår som sosialist når han varmt snakker om ytringsfrihet og idealisme. De vil jo alltid skape noe nytt og bedre. Viva la revolución …

Misforstå meg rett Engman. Hadde jeg møtt deg og tatt en prat hadde vi sannsynligvis vært enige om alt det grunnleggende, paragraf 100 og alt det der, sikkert ikke om detaljer. Men detaljer er ikke vesentlige. Det hadde gjort den (ennå) fiktive samtalen spennende! Når alle er enige blir vi sosialister. Gud (som sosialistene ikke tror på) forby!

Så takk Steffen Engman! Du er beinhard i din retorikk. Skal man forbi den må man enten være hardere enn deg eller Lur(ås)ere. Selv en baby som Resett «etablerer» seg. Men se på hvor kort tid det har tatt fra fødselen til at babyen er fryktet og hatet av hele det redaksjonelle og «seriøse» Norge. Rett nok er babyer flest stygge skriker, som i sin rene og primitive form er patologiske psykopater uten at noen stiller spørsmål ved det, men hvordan skal man ellers få oppmerksomhet uten å ha noe å si?

Når man har noe å si kan man også følge babyens strategi. Få oppmerksomhet. Det, eller skrive en stille og vakker blogg. En som kanskje blir en del av en revolusjonskjede. Hvor da? I veven av alle på Internett. Hvor samles «vi»?

Er jeg bakstreversk? Jeg bare spør. Hvis ikke individualister kan samles i et minste felles multiplum så vinner alle de som ikke engang klarer å regne ut brøken!

Tenk deg hvilke spørsmål redaksjonen i Resett må stille seg selv daglig fordi de er så modige at de publiserer meningsinnspill fra sånne som deg og meg (Mumler’n som fikk Resett «anmeldt» til selveste PFU). Så når «vi» taper så mye med utspill mot venstresiden. Hva har «vi» da å vinne med utspill mot «oss» selv? Er det verdt det?

Ja! Uendelig ja! Ja! For vi har mage til å tåle det! Vi liker å bli konfrontert. Da må man tenke. Uansett blir man klokere av en debatt. Og ord er bare ord. De har ikke knivblad. De kan splitte en sjel, knuse et hjerte og lamme nervesystemet, men de er usynlige. Skal du kjempe mot dem må du synligjøre hva de gjør med deg. Klarer du det har du forlatt krigsstien. Den som kjenner seg selv må ikke kjempe mot noen, ikke før en reell fiende virkelig overrasker deg.

Men blir vi overrasket om vi analyserer landskapet i Norge og Europa? Problemet er vel at vi ikke tør. Og om vi tenker litt mindre så slipper vi at hatpolitiet kommer på døren. Apapapappappp!!! Vi har lært i Sverige at det du skrev ikke er bra. Kom med oss til et avhørsrom, et vi bare kaller 1984.

Igjen: Misforstå meg rett, Engman. Å kjempe mot seg selv er bra! Gjør du ikke det, forblir du deg selv. Om jeg var Mumler anno 1995 i dag hadde jeg ikke engang gremmet meg over hvor uhyrlig dårlig jeg tenkte da. En tjueåring i en førti år gammel kropp. Gud forby!

Det er vidunderlig at det finnes slike korrektiv som Steffen Engman. Det er vidunderlig at det publiseres av det største og beste korrektivet i Norge.

Et eller annet sted over den vidunderlige regnbuen finnes det svar. Men selv om den er vidunderlig så er den også et vitenskapelig fenomen. Kan man forene de to verdenene?

Mumler ut. Over til Steffen Engman.

[socialpoll id=»2523888″]