Den franske innenriksminister, Gerard Collumb, erkjenner etter 18 måneder under president Emmanuel Macron at Frankrike ikke lenger mestrer innvandringen, at den kan ende med borgerkrig sågar.
Altså, nå kjenner franskmennene for alvor på hva landet virkelig står overfor, et katastrofalt manglende samfunnslim, om stor sivil ulydighet, oppstander og økende voldelighet.
Og nasjonalistene er aldeles ikke de skyldige. Det, derimot, er globalistene med selveste presidenten i spissen, nå for øvrig også EU første-forkjemper blitt – ettersom Angela Merkel har mistet taket. Selv sosialistene er bekymret, om enn mest foreløpig i det stille. Men noen ga bekymring til kjenne da innenriksministeren deres ikke orket presset lenger, en angivelig dyktig mann.
Hans avskjedsreplikk om nødvendigheten av «å ta landet tilbake» fordi narkotika-handlere og radikale islamister har erstattet republikken i store deler av Marseille, Toulouse og Paris, vil hans etterfølger – i regjeringens vanskeligste ministerpost – nå måtte ta ansvaret for.
Moren til en ung fransk mann som uprovosert ble stukket ihjel av innvandrere sist juli skrev nylig et åpent brev til Macron hvor hun beskyldte presidenten for sviket mht det å beskytte sitt folk.
Hun nærmest latterlig-gjorde Frankrikes stolte slagord:
Frihet: Den forsvant da staten viste seg ute av stand til å garantere hver borgers sikkerhet.
Likestilling: Den forsvant da staten aksepterte at en morderisk minoritet kunne utøve terror.
Brorskapet: Den forsvant da staten tillot vold å styre sosiale og nære relasjoner.
Disse samfunnsmessige oppløsningstendensene er altså ikke noe fantasi-offer skapt av høyresiden, slik venstresiden frekt lenge har påstått.
Selv anerkjente franske journalister på venstresiden skriver nå om omfanget av islamiseringen og volden. Det fargerike multikulturelle prosjektet til Gro Harlem Brundtland som Jonas Gahr Støre deretter gjorde til sitt eget, er i uhyggelig grad dessverre forfeilet. Integrering er knapt mulig, det vitner både Frankrike og ikke minst vår nære nabo Sverige oss nå om.
Når den populære italienske innenriksministeren Matteo Salvini lanserer forslag om «Ingen rettsak mot dem som forsvarer egen eiendom», dvs en hjemmel til å kunne konfrontere inntrengere og forsvare seg selv med skytevåpen. Det burde få i gang diskusjoner på regjeringshold også i flere land. Utopien om det nye «grenseløse» Europa er punktert for godt, og må få konsekvenser, også snarest i Norge – ellers blir vi raskt til det nær tapte Sverige.
Et trist faktum som pressen på begge sider av kjølen forsøker ikke å innrømme.
Også andre enn franskmennene må nemlig nå smake på den bitre sannhet, mange i Norge, og det inkluderer Knut Arild Hareide på landsmøtet i KrF om mindre enn to uker. Dersom det møtet ikke tar opp denne trusselen som også Norge er stillet overfor, da diskuteres ikke realitetene som vår kristne kultur, og som vi alle nå utfordres av.
I Danmark derimot har Sosialdemokratene, i motsetning til Arbeiderpartiet, forstått at vi må forsvare oss. Erna Solberg virker uansvarlig på autopilot som strutsen med hodet i sanden.
Er der ikke en politiker i Norge, ikke en eneste en som tør stå frem? Eller, går partidisiplinen til de grader foran oss velgerne?
Tenk, en statsmann som ville holdt en Churchill folke-tale på TV og radio, i ærlig erkjennelse av Europas og vår utfordring som fordrer, som et absolutt minimum, en innvandringsstopp uten smutthull.
Jeg er sikker på at utviklingen også andre steder i Europa snart vil vise at dette er både rett og høyst betimelig. EUs politikk på området er overhodet ikke til å forsvare, tvert imot.
Jeg er alvorlig bekymret over at regjeringen isteden bruker tid på relative bagateller, så som å saksøke vår allierte USA pga noen tollsatser for stål og aluminium, som er relativt uvesentlige i den store sammenheng, desto mer som EU, som vi ikke er medlem av, gjør «jobben» for oss.
Donald Trump har rett i at Europa er de største synderne som lenge har anvendt import-satser til ensidig egen beskyttelse. Samt min mening at dette fordrer samtaler direkte over bordet, ikke gjennom skyttergravskrig. For «reelle» bilaterale samtaler er hva mannen søker. Det burde vår udiplomatiske utenriksminister vite.
Marrakesh-avtalen for eksempel, som skal underskrives den 10 desember, må regjeringen ingenlunde forplikte Norge til.
Den vil uansett bli misbrukt, den også. Horder av afrikanere, millioner på millioner står klare til invadere Europa, og Spania er blitt innfalls-porten nå som Italia har sagt bom stopp.
Men også Spania, selv med en sosialistisk statsminister, vil måtte gjøre det samme, før eller senere. Om nødvendig må Nato hjelpe med marine-fartøyer for å stoppe båt-flyktningene ved sin blotte tilstedeværelse, den enkleste og billigste løsningen. Marinen får sjøtjeneste, det koster lite og gjør mannskapene bare godt.