Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NicoElNino
Del saken
  • 242
  •  
  •  
  •  
  •  

Andreas Wahl har laget flere interessante tv-programmer for NRK. I den siste episoden tok han opp klimaendringene, og sentralt i denne episoden var en temperaturutvikling de siste tusen årene. Han tegnet nærmest en vannrett strek på en mur som skulle illustrere temperaturutviklingen de første ni hundre årene, og deretter en bratt økning fra 1900. Det var Michael Mann som først presenterte denne kurven i 1998, og den fikk tilnavnet hockeykøllegrafen etter den karakteristiske formen. Men hockeykøllen brøt med tidligere resultater innen paleoklimatisk forskning.

Paleoklimatisk forskning

Allerede i 1977, altså før den moderne klimaforskningens tid, presenterte H.H. Lamb[1]en temperaturutvikling for den nordlige halvkule de siste to tusen årene. I 2004 fulgte P. D. Jones og M.E. Mann[2] opp, og i 2005 kom A. Moberg[3] med en forskningsrapport som også støttet Lambs resultater. Så i 2010 presenterte F. Ljungqvist[4] en større undersøkelse som bygget på dendrokronologiske analyser, O-16/18 analyser i marine avsetninger og C-13 analyser og C-14 dateringer fra 30 forskjellige steder på den nordlige halvkule (30 – 90 grader).

Alle disse forskningsresultatene viser at temperaturen på den nordlige halvkule de siste to tusen årene, har gått i bølger, i to varmeperioder og to kuldeperioder. De har fått benevnelsene: Roman Warm Period: 0 – 300 år, Dark Cold Period: 300 – 800 år, Medieval Warm Period: 800 – 1300 år og Little Ice Age: 1300 – 1900 år.

Etter 1900 har temperaturen igjen steget, men Ljungqvist skriver at det var temperaturen i en tiårsperiode på midten av 900-tallet som var den høyeste i hans data, som gikk frem til 2000-tallet. På midten av 900-tallet var temperaturen 0,9 grader over det kaldeste tiåret på slutten av 1600-tallet. Disse temperaturdataene er jevnet ut over tiårsperioder.

Levekår og klima

Fra de siste to tusen årene vet vi ganske mye om den historiske utviklingen i Europa, Nord-Amerika, Russland og Kina, altså fra den nordlige halvkule. Det er forbløffende å oppdage at stort sett var alle «storhetstidene» i de varme periodene, og alt «forfallet» i de kalde. Med Europa som eksempel, var Romerriket på sitt største og mest utviklede i den først perioden, som også har gitt navnet til Roman Warm Period. Folkevandringstiden med folkenedgang og uår faller sammen med The Cold Period.

Så, i den neste varme perioden fra 800 – 1300, kom middelalderne med økonomiske oppgangstider, ikke minst innen byutvikling og handel. I Norge kaller vi 1100- og 1200-tallet for høymiddelalderen, og ikke uten grunn. Det var både økonomisk og kulturell utvikling, og økte ressurser preget tiden. Mange praktbygninger ble bygget, som Nidarosdomen og Håkonshallen.

Svartedauden og påfølgende pester utover på 1300 og 1400-tallet satte sitt preg på de første to hundre årene av Den lille istid. Flere historikere har pekt på at et kaldere klima førte til dårlige avlinger, og at dette kan være forklaringen på at pestene og hungersnøden kom igjen og igjen.[5]

Etter 1900

Etter 1900 har temperaturen igjen steget. Vi vet også at menneskeheten i løpet av de siste hundre årene, har tatt enorme skritt bort fra fattigdom og nød, og levealderen har økt dramatisk. Dette til tross for at befolkningen har økt eksponentielt, fra 1,9 milliarder for hundre år siden til nærmere 7,8 milliarder i dag. Et varmere klima med bl.a en kraftig økning i landbruksproduksjonen, har en stor del av æren for dette. Det er nesten ubegripelig at vi står der vi står i dag, både her i Europa og i resten av verden. Det er langt igjen, men aldri før har en så liten del av jordas befolkning lidd nød pga matmangel.

IPCCs siste rapport

Rapporten (2018) hevder at verden må redusere CO2-utslippene dramatisk de neste 12 årene og/eller fjerne CO2direkte fra atmosfæren, noe som ennå ikke er teknisk mulig i stor skala. Dette for å stabilisere temperaturen eller på sikt å få den ned igjen mot før-industriell nivå, dvs ned med ca 0,8 grader. Det var temperaturen vi hadde på slutten av Den lille istid.

Dagens temperatur

På slutten av Den siste istid (1800-tallet) var temperaturen ca 0,8 grader kaldere enn i dag. På slutten av 1600-tallet var temperaturen ytterligere 0,3 grader kaldere, altså 1,1 grader kaldere enn i dag. Fra den tiden har vi mange beskrivelser om hva dette førte til. I London frøs Themsen til flere ganger, det samme skjedde i Østersjøen. Hungersnød, sult, uår og sykdom blusset opp. I følge Ljungqvist var temperaturen 0,9 grader varmere på midten av 900-tallet, eller ca 0,2 grader kaldere enn i dag, ikke den store forskjellen. Det er derfor veldig gode grunner til å anta at temperaturen vi har i dag, er optimal for livet på jorda. Hvorfor skal vi da kjempe mot dette?

Paradoks

Parallelt med IPCCs krav til vestlige land, vet vi at Kina åpner et nytt kullkraftverk hver uke[6], og India ligger ikke lang bak. Ja, selv vind- og solkraft-landet Tyskland har satt i gang nye kullkraftverk. Dette er et paradoks, og det vil få uvante økonomiske og sosiale konsekvenser hvis politikerne i vår del av verden gjennomfører disse svært krevende økonomisk kravene som IPCC fremfører.

________________________________________________________________________

[1] Lamb, H.H., 1977: Climate: present, past and future 2. Climatic history and the future. London, Methusen: 835 p.

[2] Jones, P.D. and Mann. M.E., 2004: Climate over past millennia. Reviews of Geophysics, 42: RG2002

[3] Moberg, A., Sonechkln. D.M., Holmgren. K., Datsenko. N.M. and Karlén. W., 2005: Highly variable Northern Hemisphere temperatures reconstructed from low- and hight-resolution proxy data. Nature, 433: 613 – 617.

[4] Ljungberg. F. C., 2010: A new reconstrution  of temperature variability in the extra-tropical Northern Hemiaphere during the last two millennia. Geografiska Annaler: Series A, Physical Geography, Volum 92, s 335 – 351

[5] F.eks.: Bjørkvik. H.: Norges Historie bd 4, Aschehoug 1996, s 33ff.

[6] https://energiogklima.no/nyhet/fem-paa-fredag/kinas-klimabombe-massive-mengder-ny-kullkraft/

  • 242
  •  
  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]