Påstanden kunne vært tatt rett ut av Donald Trumps valgkampanje, men spillet om KrF vitner om at KrF-systemet er rigget. Det er ikke juks, bare veldig lurt spill.
Forskjellen er at høyresiden i KrF ikke har en reell utfordrer til ledervervet, til tross for at flertallet i KrF ikke ønsker partiet inn på venstresiden. Dermed klarer Knut Arild Hareide nå å kalle det som for bare noen uker siden ble kalt for en «åpen og ærlig debatt» for en kamp som han kjemper for å vinne, og det uten å bli utfordret.
KrF-valget 2. november vil handle om å følge Hareides vei, eller å sende partiet ut i det uvisse. Da velger nok høyresiden i KrF å bøye av. Ikke fordi å gå til høyresiden er en politisk uvisshet, men fordi partiet ellers vil stå igjen uten leder.
Tillitsvalgte har mottatt e-post som sier at partiledelsen er «Uenige om råd, enige om å gå videre sammen uansett», mens mediene melder at Hareide har meddelt sentralstyret at han går av dersom landsmøtet ikke følger hans råd. Hvem formidler fake news? For Hareide er det nok alt eller ingenting.
Passive lenge nok
Sentrale folk på høyresiden har vært passive lenge. Deres største svakhet er ettergivenhet. De har antakelig tenkt at bare man gir Hareide nok sjanser, vil nok ting gå deres vei. Konsekvensen er at retningsvalget har blitt utsatt til partilederen har kunnet utmanøvrere alle.
Går KrF til høyresiden, står partiet igjen med en leder som har tapt, eller som går av, uten å ha en lederkandidat klar til å ta over. Velger KrF å bli i opposisjon, vil usikkerheten forbli i partiet. Går partiet til venstresiden får de en ytterligere passiv høyreside. Noen masseutmeldelse blir det ikke, for hvis ikke høyresiden kjemper nå, så vil de aldri kjempe, verken i KrF eller i andre partier.
Nye uskrevne regler
Kanskje Hareide forregnet seg på antall landsmøtedelegater han trenger for å få flertall etter fylkesårsmøtet i Rogaland. Men det tar han fort inn igjen fra de resterende fylkeslagene med de nye uskrevne reglene om voteringsordning som nå har kommet inn, der fylkeslagene skal velge delegater ut fra «representative utvalg». Gjerne med tilhørende SMS-meldinger til generalsekretæren underveis.
Om ikke høyresiden peker ut en lederkandidat som er villig til å ta over nå, før valget, som stiller ultimatum til partiledelsen, vinner venstresiden uansett. Hvis ikke må de håpe på et Guds under, for det er det nok flere på høyresiden enn på venstresiden som tror på. Jeg er en av dem.