Torsdag sendte FrPs stortingsrepresentant Tor André Johnsen fra Hedmark et spørsmål til samferdselsminister Jon Georg Dale. Johnsen ønsket å vite om statsråden ville ta initiativ for å få «riktig fart på riktig vei». Nå har samferdselsministeren svart på forespørselen, og han har bedt Vegdirektoratet vurdere om enkelte veier som er dimensjonert for det, bør få høyere fartsgrense. Dette rapporterte blant andre Gudbrandsdølen.
– Regjeringen ønsker å gjøre reisehverdagen til folk så enkel og effektiv som mulig. Vi ønsker dessuten å utnytte infrastrukturen vi bygger best mulig. Derfor ber jeg nå Vegdirektoratet vurdere om enkelte vegstrekninger som er dimensjonert for det, bør få høyere fartsgrense enn de har i dag, sier Jon Georg Dale i en pressemelding.
Dette gleder stortingsrepresentant Tor André Johnsen. I et intervju med Resett innleder han med at han er imponert over sin partikollega samferdselsministeren.
– Det er veldig handlekraftig av ham. Jeg er imponert over at vi har en samferdselsminister som taler Roma midt imot. Det er noen debatter som er vanskeligere å ta enn andre. Dette med fartsgrensene er en av dem. Om man snakker om behov for å øke fartsgrensene, blir man ansett for ikke å være opptatt av trafikksikkerhet og folks liv og helse, sier politikeren fra Hedmark.
En del av årsaken til at Johnsen reiser spørsmålet, er at han erfarer at innbyggere i Gudbrandsdalen er negative til de lave fartsgrensene på blant annet gamle E6, nå fylkesvei 312.
– I Gudbrandsdalen var det fartsgrense 80 på hovedveien E6 gjennom dalen. Så bygget man en ny vei, og da flyttet mesteparten av trafikken seg fra den gamle til den nye veien. Likevel ble fartsgrensen satt ned på gamle E6, fra 80 til 60. Da handler det ikke om trafikksikkerhet. Før vi bygget ny E6 gikk jo all trafikk på den gamle veien. Med ny vei forsvant jo mye av trafikken. Da er det heilt ulogisk å sette fartsgrensen ned, slår Johnsen fast.
Stortingsrepresentanten påpeker at norske fartsgrenser er blitt stadig mer inkonsistente.
– Når man kommer til Norge, så får man oversikt over fartsgrensene i landet, og der står det at det er 80 utenfor tettbebyggelse, og 50 i byer. Men dette har blitt justert gang på gang. Fartsgrensene er gradvis satt ned år etter år.
Det finnes også eksempler på fylkesveier der fartsgrensen er satt ned etter at det er blitt laget gang- og sykkelvei.
– På fylkesvei 222 mellom Stange og Hamar har trafikksikkerheten blitt vesentlig styrket ved at det er bygget gang- og sykkelvei, veien er sikret, og man har fått lys. Likevel settes altså fartsgrensen ned, fra 80 til 60. Jeg husker jeg syklet den veien som liten, på veiskulderen, uten lys og gang- og sykkelvei. Det var skummelt, men da var det altså 80 i fartsgrense.
Diskrepansen mellom Norge og vårt naboland Sverige er spesielt påfallende. I noen tilfeller er det lavere fartsgrense på samme veistrekning i Norge enn det er i Sverige, selv når veien i Norge er bedre og tryggere.
– På E16 som går fra Kløfta er det firefelts motorvei med planfrie kryss. Det er av- og påkjøringsfelt og midtrabatt, men fartsgrensen er bare 90. Når man kommer over grensen til Sverige, er det fartsgrense 100 på veier med to til tre felt, uten planfrie kryss, uten av- og påkjøringsfelt og med bussholdeplasser langs veien, men med midtrabatt. Det er midtrabatten som er viktig, det er jo den som sikrer mot frontkollisjoner.
Johnsen forteller at det er viktig at fartsgrensene gir mening og er logiske, dersom bilistene skal ha forståelse og respekt for dem. Nettopp dette er viktig for sikkerheten på norske veier.
– Dersom bilistene skal ha respekt og forståelse for fartsgrensen, må de oppleve at grensene er logiske og fornuftige. Hvis ikke blir respekten borte, og det er ikke bra for trafikksikkerheten.
Noen ganger er det riktig å øke fartsgrensene, der veiene er dimensjonert for det. Det dreier seg imidlertid ikke om frislipp, men derimot om små justeringer som gir mening.
– Vi politikere må tenke helhetlig. Vi må tenke både på fremkommelighet og trafikksikkerhet. Om man ser til samfunnsøkonomisk lønnsomheten er reisetid viktig, og det må være en balansegang. Da er det naturlig at vi ser på fartsgrensene, og noen ganger er det riktig å øke dem. Det dreier seg ikke om å innføre fri fart, men om å gjøre små justeringer for å få riktig fart på riktig vei, slår Tor-André Johnsen fast, og legger til:
– Vi trenger mer gjennomgående fartsgrenser, sånn at vi ikke grensene bare hopper opp og ned hele tiden. Også bør vi harmonisere bedre med våre naboland. Sånn kan vi få mer respekt og forståelse for fartsgrensene