Det er viktig at det blir slik at folk som har bodd mange år i Norge eller er født i Norge kun har ett pass, og en nasjonalitet. Å forhindre dobbelt statsborgerskap og derfor en endring i loven har mange positive sider.
1: Identitet
Nasjonalitet er en del av vår identitet, som bevisst eller ubevisst påvirker oss, særlig emosjonelt. Et barn som er født i Norge og har norsk nasjonalitet, kan identifisere seg som norsk – i stedet for «andre- eller tredjegenerasjons innvandrer» eller «pakistaner med norsk pass».
Alle som kommer som flyktninger og alle som søker norsk pass, må levere inn sitt opprinnelige pass, eller skrive til sin ambassade og frasi seg sitt forrige statsborgerskap. På denne måten kan vi sørge for sterkere lojalitet og tilknytning til Norge.
2: Internasjonal beskyttelse
En person med kun norsk pass vil internasjonalt måtte behandles juridisk som norsk statsborger. Dobbelt statsborgerskap medfører en risiko: hvis jeg reiser til Iran, mister jeg all beskyttelse fra norsk lov så snart jeg setter foten på iransk jord. For Iran (og Somalia) lar ikke folk frasi seg sitt statsborgerskap – på denne måten kan de beholde kontrollen over menneskene. Men hvis lovforslaget blir vedtatt vil jeg bare ha norsk pass og norsk statsborgerskap, og dermed vil norsk lov beskytte meg som fullverdig norsk borger.
3: Navlestreng til opprinnelseslandet
Dobbelt statsborgerskap fungerer som en navlestreng mellom de som bor i Norge og deres opprinnelige hjemland. Dette styrker båndene til hjemlandets klankultur, og æreskulturen opprettholdes og styrkes også her i Norge. Med to pass har man to identiteter, og svært ofte er den opprinnelige identiteten den sterkeste.
Dette øker forekomsten av henteekteskap, tvangsekteskap, barn som sendes til hjemlandet på koranskoler etc. Alt dette forhindrer eller forsinker prosessen med å få innvandrere til å føle seg norske.
4: Man kan kreve å bli behandlet som norsk
Med ett pass, ett statsborgerskap og en norsk identitet, kan unge jenter heve stemmen og si: Jeg er norsk, jeg vil være norsk! De kan nekte å føye seg etter familien, med loven i hånd. På sikt kan dette medvirke til å redusere mobbing for å ha blitt «for norsk». Ikke over natten, men med tiden til hjelp.
5: Redusert sosial kontroll fra hjemlandet
Med kun norsk statsborgerskap kan man lettere bryte kontakten med undertrykkende strukturer i opprinnelseslandet, om det er familie, klan eller annet. Frykten for rapportering blir mindre, og vi kan få en reduksjon i sosial kontroll, æresdrap og kidnapping av barn.
6: Signal til politiske myndigheter
Et norsk eksklusivt pass er et direkte signal til myndighetene i land som Iran og Somalia: dere kan ikke diktere oss, deres lover gjelder ikke for oss, og den norske stat vil beskytte sine borgere.
Med alle disse fordelene som dette lovforslaget innebærer, forbauser det meg at FrP er negative. Slik jeg forstår er begrunnelsen todelt:
A: Hvis folk bare har norsk pass, kan vi ikke utvise terrorister eller IS-krigere
Da må jeg spørre FrP: hvor mange kriminelle med dobbelt statsborgerskap har dere sendt ut av landet? Hvor mange terrorister eller IS-krigere? Tre eller fire? Det virker ubetydelig sammenlignet med alle problemene som følge av dobbelt statsborgerskap: koranskoler, vold, æresdrap, omskjæring etc.
B: Hva med alle europeere som bor og jobber i Norge?
Dette kan lett løses ved at loven gjelder for folk med opprinnelse utenfor Europa. Dessuten: europeere med arbeidstillatelse går uansett ikke under dette lovforslaget, som gjelder for de som ønsker å skifte statsborgerskap, ikke for de som ønsker å jobbe her en periode.
Mitt ønske er at alle som søker om norsk pass må levere inn sitt utenlandske pass, eller frasi seg sitt statsborgerskap i et brev til sin ambassade. De må sverge lojalitet til norske lover og det norske flagg. Dette kan på sikt redde oss fra klankultur og æreskultur, og beskytte norske barn mot tvangsekteskap, omskjæring og koranskoler.
Ett pass, én nasjonalitet, én lojalitet – én identitet.