KrF-ledelsen ved partileder Knut Arild Hareide (i midten) og nestlederne Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad opptrådte samlet da de torsdag la fram partiets forslag om økt skatt for å finansiere en opptrapping av barnetrygden. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
annonse
annonse

KrF vil hente 10 milliarder kroner i økt skatt for å heve barnetrygden fra dagens 12.000 kroner til 20.000 kroner i løpet av de neste tre årene.

KrF-leder Knut Arild Hareide insisterer på at utspillet ikke er ment som noen tjuvstart på regjeringsforhandlinger til høyre eller venstre etter veivalg-landsmøtet 2. november.

– Vi kommer ikke med ultimate krav. Etter 2. november vil vi som et samlet lag komme med våre krav inn i eventuelle regjeringsforhandlinger. Der vil helheten avgjøre. Men dette vil være en viktig sak, sier han til NTB.

annonse

– Vi må sette tydelig fotavtrykk for å løfte barnefamilier, uansett om vi går den ene eller den andre veien, tilføyer første nestleder Olaug Bollestad.

Stille i 20 år
Andre nestleder Kjell Ingolf Ropstad viser til at barnetrygden har stått stille siden 1996. Samtidig har barnefattigdommen økt fra 4 prosent til 10 prosent, prisene har økt med 55 prosent og norske kvinner føder færre barn.

– Det er med andre ord mange gode grunner for å øke barnetrygden, sa han da KrF la fram forslaget torsdag.

annonse

Spleiselag
Forslaget er skrudd sammen slik at de med høyest inntekt må betale mest til det KrF-ledelsen omtaler som et spleiselag.

En person uten barn med inntekt på rundt én million kroner vil få økt skatten med om lag 9.000 kroner i året, mens en familie med to barn og 940.000 kroner i inntekt, får 13.000 kroner mer å rutte med etter skatt.

En lavinntektsfamilie med to barn og samlet inntekt på 480.000 kroner i året, vil sitte igjen med 16.000 kroner mer i året.

En familie med to barn der inntekten samlet er over 2 millioner kroner i året, får 2.700 kroner mindre å rutte med.

– Ikke målrettet
SV og Rødt jubler over KrF-utspillet og varsler støtte. Ap holder døren åpen, Høyre er lunken og Frp delt.

For bare en uke siden fastslo finansminister og Frp-leder Siv Jensen at det ikke vil være målrettet å øke barnetrygden. Det samme var budskapet fra statsminister og Høyre-leder Erna Solberg (H) da statsbudsjettet ble lagt fram 8. oktober.

annonse

Nå sier Frps sosialpolitiske talsmann Erlend Wiborg at økt barnetrygd kombinert med å skattlegge den, er i tråd med konklusjonene i et partiinternt utvalg han har ledet.

– Jeg tror KrF og Frp kan bli enige. Men innretning og med hvor mye, er det for tidlig å si noe om, sier han.

Høyres familiepolitiske talsperson Kristin Ørmen Johnsen sier at Høyre er enig i KrFs intensjon om å styrke barnefamiliers økonomi, men ikke nødvendigvis enig i innretningen.

Frister med seier
Venstres finanspolitiske talsmann Abid Raja mener at økt barnetrygd må utredes nærmere, men sier også at KrF kan få en «blank seier» i en eventuell regjeringsplattform med Høyre, Frp og Venstre.

På motsatt side varsler SV-leder Audun Lysbakken at en kraftig styrking av barnetrygden blir et av SVs hovedkrav i eventuelle forhandlinger.

– Økt barnetrygd er ett av flere tiltak Ap vil se på, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Gjerne gjennom økt skatt, men ikke for vanlige lønnsmottakere og pensjonister, understreker han.

Første nestleder i Rødt, Marie Sneve, varsler at partiet vil stemme for KrFs forslag, men håper også å få KrF med på å skjerme mottakere av sosialhjelp mot kutt.

– Denne økningen vil ikke bety noe som helst for de fattigste familiene, hvis vi ikke får slutt på at mange kommuner kutter barnetrygden for dem som får sosialhjelp, sier Sneve.

(©NTB)

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon