30. oktober er det lokalvalg i Israel. I Jerusalem er 36 prosent av de jødiske innbyggerne ultra-ortodokse (haradim). 43 prosent regner seg som religiøse, uten å være ultra-ortodokse, mens kun 21 prosent regner seg for å være sekulære.
På landsplan er tallene ganske annerledes. Flertallet av israelske jøder regner seg som ikke-religiøse, og de ultra-ortodokse utgjør bare 12 prosent, men er voksende på grunn av høye barnetall. Statistikken for Jerusalem skulle tilsi at den ultra-ortodokse kandidaten til ordførerstillingen, Yossi Daitsh, burde ha gode muligheter til å vinne, mener den israelske avisen Israel Hayom. Men det tyder ikke meningsmålingene på.
Som medlem av det største jødiske religiøse samfunnet i Jerusalem, bør Yossi Daitsh ha en stor ledelse i den hellige stadens ordinære valgkonkurranse, skriver avisen. Men de siste meningsmålingene viser likevel at hele tre liberale kandidater ligger bedre an. Også valgene til bystyremedlemmer ser ut til å resultere i tap for de ultra-ortodokse jødene. I dag har de nesten flertall. 14 av 31 plasser.
En meningsmåling foretatt 12. oktober viser at de nå kan falle til 8 representanter, skriver Israel Hayom. Noe som avisen mener kan tolkes som en indikasjon på at stadig flere haradim-jøder velger å stemme på ikke-ortodokse partilister.
Noen politiske analytikere ser det som et tegn på at haredim (ultra-ortodokse) begynner å føle seg friere til å stemme i henhold til deres personlige preferanser, uavhengig av rabbinernes retningslinjer, skriver avisen. Yair Ettinger, en forsker ved Israel Democracy Institute and the Shalom Hartman Institut bemerket at det ultra-ortodokse samfunnet er ved et vendepunkt, med noen medlemmer som bryter bort fra rabbinernes avgjørelser, og «dette kan godt manifestere seg i Jerusalem-valget.»