For kort tid siden rapporterte Resett om at det er slutt på det tradisjonelle julemarkedet i Brugge i Belgia. I stedet får byen et såkalt vintermarked, fordi jul angivelig er et «ekskluderende» begrep. Organisatorene bak markedet tror at muslimer og andre utlendinger i Brugge lar seg krenke av belgiske og flamske tradisjoner. Dette er kun et av mange eksempler på vesteuropeisk kulturell kapitulasjon. En kapitulasjon de fleste innvandrere ikke engang har utrykket noe ønske for.
Lokale tjenestepersoner i Bristol sa i 2016 at deres by er for «multikulturell» for å feire Englands nasjonaldag St. Georges Day. Bystyret i byen har sagt at det engelske St. George-flagget kan oppfattes som «rasistisk mot ikke-engelske folk».
Det engelske flagget, som ikke må forveksles med det britiske unionsflagget, er blitt et stadig sjeldnere syn i England. Dette har muligens sammenheng med at engelskmenn i lang tid har blitt skremt fra å vise stolthet og tilknytning til flagget, basert på påstander om at flagget er rasistisk. Resultatet er at nær sagt de eneste som i dag våger å vise seg med flagget offentlig er fotballhooligans og mer ytterliggående grupperinger.
Multikulturalister og innvandringsliberale evner nemlig ikke å se forskjell på nasjonalisme og rasisme. Nasjonalismen forbindes ensidig med fremmedfrykt, holocaust og isolasjon, mens den opprinnelige definisjonen av begrepet synes å ha gått dem hus forbi. De har åpenbart ikke lest sin historie, og dermed har de ikke fått med seg at det var nasjonalismen som hånd i hånd med den klassiske liberalismen bygget europeiske land på 1800-tallet, fra å være riker først og fremst definert ut ifra monarkens overherredømme, til moderne, demokratiske nasjonalstater.
Vi blir konstant fortalt at vår patriotisme, vår stolthet over våre verdier, og vårt ønske om å bevare dem, er noe avskyelig og inhumant. De samme menneskene som stempler oss, sier nada når ikke-vestlige innvandrere uttrykker seg fordomsfullt mot nordmenn og kaller norske jenter kæber eller horer. Det er hatkriminalitet når rasisten er hvit, men ikke når rasisten er brun eller svart, eller tror på Allah.
Vi blir bedt om å gi opp eller modifisere våre tradisjoner, for å «inkludere» nykommere. Juleavslutninger blir vinteravslutninger. Samtidig sender vestlige statsledere, inklusive vår egen Erna Solberg, sine gratulasjoner og hilsener til muslimer i anledning Ramadan og Eid.
Men verst av alt, vi blir beordret om å gi fra oss det viktigste vi har, selve fundamentet for vårt folks ve og vel, vår nasjonalstat. Det landet som ble fritt en gang i tiden for å være et hjem for nordmenn, som våre forfedre hadde motet til å stå opp for, er det eneste landet vi har. Men vi blir fortalt at dette er tull. At nordmenn ikke har noen særskilt rett på Norge, at Norge er for alle som vil. Dette til tross for den åpenbare sannheten at landet ble bygget av nordmenn, for nordmenn.
De beordrer oss om å bare sitte stille og godta at vi i løpet av noen generasjoner blir en minoritet i vårt eget land. Hadde indere blitt en minoritet i indiske byer, ville vi med rette ha tenkt på det som bisart. I Europa blir vi tvert imot fortalt at det er positivt at vårt majoritetssamfunn, nasjonalstaten vår, går tapt. Vår trauste kultur berikes jo, visstnok.
– Jeg tror at om 20-30 år vil det ikke lenger være en [tysk] majoritet i vår by. Og jeg vil gjøre det veldig klart, særlig i retning høyre, dette er bra, sa den tyske politikeren Stefanie von Berg fra De grønne til bystyret i Hamburg i 2015.
Alt dette er symptomatisk for den pågående avviklingen av de vestlige nasjonalstatene. Modifiseringen av våre tradisjoner, og elimineringen av disse fra det offentlige rom, omfavnelsen av fremmed tradisjon og skikk, den foraktfulle stemplingen av våre nasjonale symboler, og ikke minst, masseinnvandringen, som kunne ha vært avverget om politikerne hadde vilje til det, er alle sentrale deler i avskaffelsen av Vesten slik vi kjenner det.
En dominerende kulturell majoritet er faktisk et være eller ikke-være for nasjonalstaten vår, og i forlengelse vår trygghet, velferd, og våre etterkommeres fremtid. Vi har ikke råd til å la en bråte forstyrrede snøfnugg ødelegge det ene landet vi har som er vårt, fullt og helt, bare fordi vi lot oss skremme av deres skitne svertekampanjer. Norge skal utvikles, ikke avvikles.